Nyheter

En kirke for alle

Det er lett å bli romantisk når vi snakker om den hvitmalte kirken som selve symbolet for vår kirke. Ikke alle har opplevd kirken slik, skriver Paul Erik Wirgenes.

Vi har akkurat hatt en omfattende høring om kirkebygg. Det er bred enighet om hvilken viktig rolle et kirkebygg har for identitet og tilhørighet i et lokalsamfunn. Selve kirkebygget blir et sentralt uttrykk for folkekirka som vår kirke. Ikke minst kommer dette til uttrykk når en kirke brenner og store folkemengder står gråtende og ser at deres kirke legges i grus.

Det er lett å bli romantisk når vi snakker om den hvitmalte kirken som selve symbolet for vår kirke. Ikke alle har opplevd kirken slik.

For mange år siden hadde jeg en lang prat med bestefar. Det at jeg hadde begynt å studere teologi ble et utgangspunkt for noen lange refleksjoner om bestefars kirke. Bestefar sa: «For mange av oss arbeiderne i bydelen var kirka først og fremst et sted for de rike og for embetsmenn og deslike. De av arbeiderne som ble frelst (som bestefar sa det) de hørte til i frikirkene. Vi andre døpte unga våre og holdt ellers avstand. Når det var noe vi måtte så pynta vi oss og gikk til kirka. Men kirka var aldri vår. Kirke for vårs sa bestefar det var søstrene Helga og Erna (eller hva de het). Menighetssøstrene gikk inn til folk som hadde det vanskelig. De hadde ‘jord under neglene’», som bestefar sa, før han fortsatte: «Det er kirke det».

Flere av våre kirker har stor forskjell på sittekomforten på høyre og venstre side. Benkene var dypere og det var absolutt best å sitte på mannesiden. Flere av kirkene hadde egne avlukker som hørte til storgårdene – eller de rike familienes navn sto på de fremste benkene. Fattigfolk måtte benke seg bakerst hvis de i det hele tatt fikk sitte.

Dagens tekst er skrevet lenge før kirkene ble bygd. Jakobs brev er preget av jødisk visdomstradisjon og går rett i strupen på forskjellsbehandling i menigheten. Når de kom sammen, gjorde de forskjell på folk. De rike ble sett og fikk gode plasser langt foran - den fattige ble oversett og ble satt ved de rikes føtter. Noen temaer har vi åpenbart alltid slitt med. Det er en skam at selv kirkebygg har blitt en del av en uttrykt diskriminering på grunnlag av kjønn, rikdom, innflytelse og andre temaer vi har brukt for å differensiere menneskers verdi på.

Det er lett å avsløre slike kritikkverdige forhold på lang avstand. Hvordan er det hos oss nå? Er det slik at også i vår kirke er like barn som leker best, mens mennesker som er litt annerledes kjenner seg holdt utenfor? Hvilke mekanismer bruker vi bevisst eller ubevisst som holder noen på avstand av troens fellesskap? Det er bedre å tenke kritisk gjennom dette nå enn å møte det som et hett tema på dommens dag.

Paul Erik Wirgenes er prest, og ansatt som avdelingsdirektør med ansvar for menighetsutvikling i Kirkerådet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter