Biskop Bondevik (71) har giftet seg

Wenche Yamamoto og Odd Bondevik ventet på hverandre i nesten 25 år.

– Det er trygt å ha noen der når du legger deg, men enda bedre å våkne opp sammen med noen. Odd er så romantisk. Det er det ikke mange som tror. Jeg våkner alltid til frokost og levende lys, forteller fru Bondevik.

De giftet seg 20. juli i Skoger gamle kirke i Drammen. Nå slipper de å ringe til hverandre slik de har gjort minst to ganger daglig i en årrekke, uansett hvor i verden de har vært.

– Alltid vært der. – Da Odd ble syk for noen år siden, syntes folk synd på ham fordi han var alene. Men det var han ikke. Vi har alltid vært der for hverandre.

– Du har vært mitt hemmelige våpen, repliserer han.

Mange har visst om vennskapet, noen ganske få om kjærligheten. De har begge hatt hverandre som nærmeste pårørende ved sykdom. Begge kunne ringe den andre midt på natta. Og Wenche har i en årrekke lest og kommentert alle Odds prekener før de ble holdt.

– For meg har det vært frustrerende å holde forholdet skjult, sier hun.

Oppsigelsesgaven. Hadde han ikke blitt biskop, ville de ha giftet seg for mange år siden.

– Jeg ønsket aldri å bli biskop, men fikk ofte spørsmål om nominasjon. Femte gangen det skjedde, i 1991, sa biskop Håkon Andersen til meg: «Kan du ikke stille og se hvordan det går?»

Wenche ble tatt med på råd. Tiden var knapp, så de måtte ta samtalen på toget. Hun kjørte med noen stasjoner slik at de kunne diskutere Møre-nominasjonen.

– Hva svarte du ham?

– At ingen var glad for det, men jeg ville aldri stå i veien for hans kall. Jeg hadde også et kall i min jobb som kateket som jeg elsket fra første dag. Vi hadde allerede snakket om å gifte oss hvis han fikk en prestestilling.

– Hvorfor kunne dere ikke det hvis han ble biskop?

– Møre er et konservativt bispedømme. Vi så for oss overskriftene om biskopen som giftet seg med en fraskilt kvinne. Ingen av oss ville utsette barna mine for det.

– Var det vanskelig for deg å planlegge ekteskap med en skilt kvinne, Odd Bondevik?

– Nei, for jeg kjente bakgrunnen for det som hendte.

Skålte i mango-te. Da Bondevik kom tilbake til Østlandet etter årene som Møre-bisp, begynte de igjen å snakke om ekteskap. Men alvorlig sykdom kom i veien.

– Men en dag, eller en natt i februar i år, hadde jeg fått nok. Jeg er ikke akkurat Solveig som fant seg i å vente både vinter og vår. Jeg lå her på gjesterommet og var frustrert. Odd hadde heller ikke sovnet. Da bestemte vi at vi skulle gifte oss, og sendte tekstmeldinger til ungene.

Så skålte de i hvert sitt krus med mango-te.

Bare for de få. Med en gang de kom tilbake til Drammen tok de ut ringer.

– Og se på den flotte diamanten jeg har fått, stråler fruen.

De giftet seg i Skoger Gamle kirke med 25 gjester. Kirken var reservert i prestens navn. Bare noen få visste om den gledelige begivenheten.

– Det ble en flott dag som overtraff alt vi hadde tenkt. Jeg ble så rørt ved synet av Odd der oppe. Det ble noen tårer for oss begge, sier Wenche.

Begynnelsen. Nå fryder han seg over barn og barnebarn.

– Har du savnet egne barn?

– Ja, for jeg er veldig glad i barn. Nå har jeg til og med fått verdens beste svigermor.

– Hun forguder Odd. I alle år har hun sagt til meg: «Nå må du stelle godt med Odd». Hun burde jo sagt at han skal stelle pent med meg, sier hun og smiler til sin kjære.

– Hva tenker dere nå om alle årene som ligger bak?

– Vi synes nok Gud har hatt en krokete vei med kjærligheten vår.

– Vurderte dere noen gang å gi opp?

– Det finnes ikke noen avknapp for kjærlighet, svarer hun kontant.

Kreft. Den beste gaven fikk de denne uka. Odd var på kontroll for kreftsykdommen han har hatt i lang tid.

– Legen sa at kreften har stagnert, at den heller har blitt mindre. Vi har lovet hverandre troskap i onde og gode dager. Nå som brikkene har falt på plass, håper vi det blir flest gode. Det vi har tenkt på og ønsket oss så lenge har gått i oppfyllelse. Det er nå det begynner.

Wenche Yamamoto Bondevik og Odd Bondevik.
68 og 71 år. Nygifte. Bor i Oslo og Drammen.
Mer fra Folk