Mer alkohol og sukker i påskesekken

Sett fra utsiden har ikke 1960-tallets og 2010-tallets påske de store kontraster: Det går i ski, fjell, familie og påskemat.

Der nordmenn ellers i året reiser mye mer, velger fortsatt fire av fem nordmenn å holde seg i hjemlandet i påsken. Det viser en fersk undersøkelse fra TNS Gallup, utført for NHO reiseliv. Undersøkelsen viser også at tradisjonsrike aktiviteter – samvær med familie og venner, ski og friluftsliv – fortsatt topper nordmenns påskeønsker, også for dem som drar til utlandet.

Men én ting har endret seg på 50 år: Vi spiser og drikker mye mer av både alkohol, brus, egg, kjøtt og søtsaker enn før.

LES OGSÅ: Nåde den som legger en proteinbar i påskeegget mitt

Hiver innpå øl, kjøtt og sjokkis

Salget av tradisjonelle påskevarer har økt på årsbasis, som for eksempel:

• I 1958 drakk vi i snitt 7,4 liter mineralvann og brus i løpet av året, ifølge tall fra SSB. I 2012 hadde inntaket nær doblet seg - til 14,5 liter.

• Vin, øl og sprit-inntaket lå samme år på 6,3 liter, mot 41,9 liter alkoholholdige drikkevarer i 2012.

• Mens vi i 1958 spiste 30,6 kg kjøtt- og kjøttvarer per hode hvert år, spiste vi 20 kilo mer 54 år senere.

• Sjokoladeinntaket stiger også stadig: Bare fra 2002 til 2012 spiste nordmenn 20 prosent mer sjokolade, fra 4,4 til 5,5 kilo per person hvert år.

LES OGSÅ: Velger egg over dyrevelferd i påsken

Velger pappvin og grillpølser

Men det er ikke bare det årlige salget som har økt: I selve påskedagene spiser og drikker vi også ekstra mye av disse varene:

• Alkohol: Polsalget går opp ved påsketider, selv om det minker ellers. Store alkoholkvanta som pappviner selger mer enn ellers i året.

• Salget av grillpølser, lammestek, bacon og skinke er mye høyere enn ellers i året, ifølge tall fra Nortura. I hver av de fire ukene som utgjør påskesalget, selger kjøttprodusenten 500 tonn med grillpølser, mot 313 tonn per uke årlig.

• Halvparten av årskonsumet vårt av Kvikk Lunsj unnagjøres i påsken: Totalt hiver vi nedpå 4-5 plater hver i påskedagene. Vi spiser også 70 prosent mer marsipan enn på sommeren.

LES OGSÅ: Påskefilm om tro og tvil

Matforsker: I påsken dropper vi sunnhet og helse

– Vi har to store mathøytider i Norge: Jul og påske, forklarer matforsker Annechen Bugge.

Som forsker ved Statens Institutt for forbruksforskning, følger hun nordmenns spisevaner tett. Hun forteller at selv om julen fortsatt er høytiden det spises mest sjokolade og kjøtt, følger påsken hakk i hæl:

– Sunnhet og helse, som er veldig viktig for folket ellers i året, er veldig lite viktig i påsken. Da handler det om tradisjon og nostalgi. Vi spiser mer kjøtt, mer godteri og drikker mer alkohol.

LES OGSÅ: Han lar påskesalmene gjenoppstå

Tidligere gikk det i blodpudding

Slik var det ikke i tidligere tider. For rundt hundre år siden var tradisjonene knyttet til påskemat mer knyttet til regler enn til kos. På langfredag skulle man gjerne spise blodpudding og risvelling, som symbol på korsfestelsen. I tillegg var det vanlig å faste mellom skjærtorsdag og første påskedag, i den forstand at man spiste mindre og avsto fra for eksempel kjøtt.

– Hvorfor har mattradisjonene endret seg så markant?

– Alt har endret seg mye. Det er ikke nytt at maten er en sentral del av påskefeiringen, men matvanene våre er i kontinuerlig endring, svarer Bugge.

Hun peker spesielt på at velstanden har økt, og at langreist mat som appelsiner tidligere var forbeholdt de aller rikeste. Men når flere mattyper ble tilgjengelig og billigere for folk flest, ble det også enklere å integrere det i de folkelige påsketradisjoner.

– Dagens matvaner er preget av at vi kan få alt hva hjertet begjærer, sier Bugge.