Frivilligheten fortjener bedre enn et kart tegnet på frihånd

Frivillighet Norge refererer til fjellvettregel nummer sju «Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.» Frivillighet Norge etterlyser en oppdatering av satellittregnskapet for frivillig og ideell sektor. Sammenligningen mellom offisiell statistikk og navigasjonsverktøy er god. Statistikken utarbeides etter internasjonalt bestemte regler og prinsipper. Den skal gi samfunnet og beslutningstakere et godt grunnlag for å orientere seg i samfunnsutviklingen, samt gjøre seg opp en mening om hvordan man kan få beveget samfunnet i ønsket retning.

For å lage god og pålitelig statistikk er man imidlertid avhengig av kilder av god kvalitet og høy aktualitet, akkurat som gode kart er avhengig av gode data fra satellittbilder og flyfoto.

Ny undersøkelse ferdigstilles

Og nettopp dette med gode kilder er årsaken til at satellittregnskapet for frivillig og ideell sektor er midlertidig innstilt. Regnskapet baserer seg på to hovedkilder: Den ene er undersøkelser for å tallfeste verdien av frivillig, ulønnet arbeidsinnsats. Denne har vært utført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Den kartlegger hvor mye tid et representativt utvalg av den norske befolkningen bruker på frivillig innsats. Undersøkelsen er ressurskrevende, og gjøres normalt ikke hvert år. Under pandemien ble den ikke gjennomført, men en ny undersøkelse ferdigstilles nå. Den vil gi kunnskap om ulønnet arbeidsinnsats i 2023, og skal publiseres av ISF til høsten.

Frivillig sektor fortjener et regnskap som bygger på så godt statistikkgrunnlag som mulig

Et bedre datagrunnlag

Den andre hovedkilden er det fullstendige, årlige nasjonalregnskapet. Det bygger på et rikt kildemateriale, og foreligger normalt to år etter utløpet av regnskapsåret. For øyeblikket arbeider vi med 2022-årgangen. I år gjennomfører statistikkbyråene i alle europeiske land en hovedrevisjon av sine nasjonalregnskap. Arbeidet er koordinert av det europeiske statistikkorganet Eurostat. For Norge omfatter revisjonsarbeidet blant annet de næringene der det er et stort innslag av frivillige og ideelle organisasjoner.

Her har SSB for 2022 hentet inn et langt bedre datagrunnlag enn tidligere. SSB vil dermed ha vesentlig bedre oversikt over utviklingen i disse næringene når hovedregnskapet publiseres sent i høst.

Tidlig i 2025 sikter vi mot å publisere tall for den formelle delen av aktiviteten i frivillig og ideell sektor i 2022. Men satellittregnskapet skal også dekke den frivillige, ulønnede arbeidsinnsatsen. Et fullgodt satellittregnskap der denne inngår har vi først når arbeidet med nasjonalregnskapet for årgangen 2023 er fullført, altså tidligst i slutten av 2025.

Det er feil at utsettelse av satellittregnskapet betyr at SSB ikke tar frivillig sektor på alvor. Tvert imot fortjener frivillig sektor et regnskap som bygger på så godt statistikkgrunnlag som mulig. Det arbeider SSB for å levere.