Hva gjør du når livet bare er mørkt?

En ung kvinne ringte inn til beredskapstelefonen vår med gråtende stemme. Hun ville ikke mer. Livet var for tungt å bære, og konsekvensene av valgene om å dra utenlands ble for overveldende.

Den unge kvinnen var helt alene i sin fortvilte situasjon og ba desperat om hjelp.

Dette er ikke en tenkt situasjon. Dette opplever våre beredskapsvakter oftere enn vi ønsker, og det er en vanskelig samtale å gjennomføre. Balansen mellom liv og død blir hårtynn i slike situasjoner.

Kraftig økning

Aldri før har så mange ringt inn til oss i Sjømannskirken som i fjor. 2023 ble rekordåret for antall beredskapssaker, som forteller oss at mennesker som bor i utlandet trenger en trygg havn å snu seg mot. Totalt håndterte vi 280 alvorlige hendelser i fjor, en økning på 41 prosent. Etter pandemien har nordmenn begynt å reise verden rundt igjen, og det merker vi på nødtelefonen.

I mange tilfeller strekker man aldri til når mennesker er i den ytterste nød, som kvinnen i telefonen. Men bare det at vi er der med en stemme, en beroligende røst som sier at det finnes alltid grunner for å leve, kan være nok. Av og til er det nok å bare være sammen i mørket. Vår stemme inn i krisen kan være det som gir grunn til puls, det som kan gi grobunn for videre hjelp.

Vår stemme inn i krisen kan være det som gir grunn til puls, det som kan gi grobunn for videre hjelp

Alvorlig sykdom, ulykker, dødsfall, savnede personer, vold, trusler og fengslinger er noen av det vi er involvert vi som sjømannskirke. Vi forsøker etter beste evne å hjelpe. Vi tar telefonen hele døgnet, syv dager i uken når noen er i nød, vi strekker ut en hjelpende hånd fra alle stasjonene vi har ute i verden og vi sender våre ambulerende prester til områder der nordmenn er, og ofte isolert.

Satser på beredskap

Vår spisskompetanse på de psykososiale sidene ved en krisehendelse har vist seg å være avgjørende i svært mange situasjoner. Derfor satser Sjømannskirken tungt på beredskap.

Tilbake til kvinnen som ringte inn en sen kveld. Hun var en av mange vi har forsøkt å prate tilbake til livsgnist. Uansett hvor mørkt livet er, om du sitter hjemme i Norge eller langt fra alle nære og kjære i utlandet, så er livet verd å leve. For i det øyeblikket du gir opp livet, lar det seg ikke fikse. Det er permanent, i motsetning til problemene, som ofte lar seg løse over tid.

Slett ikke alle saker er så alvorlige. Vi er her i livets små og store kriser. Vi er her for de i utlandet som trenger oss. Det er et av våre oppdrag vi tar svært alvorlig.