Når gode ønsker for id provoserer

10. april var en festdag for mange nordmenn. Det holdes selskap med god mat, gaver og glede. I desember hilser vi hverandre «god jul». Et ønske om alt godt til deg i feiringen. Da Kirkens Bymisjon ønsket god id i sosiale medier, utløste det et ras av hatefulle ytringer.

Her er noen eksempler på kommentarer:

«Trist hele greia», «Er Kirkens Bymisjon muslimsk?», «Norge er ikke et muslimsk land», «Ikke mer støtte fra meg».

«Det er nok en som jobber med den trosretningen der som helt sikkert slår Koranen i hue på folk med alt av dens innhold om profeten osv. Som har fått igjennom og sende ut denne gratulasjonen».

Når noen synes navnet skjemmer

Vår medarbeider på sosiale medier svarte blant annet at «Kirkens Bymisjon er en ideell organisasjon basert på kristne og humanistiske verdier. Vi er en livssynsåpen organisasjon og våre ansatte, frivillige, brukere og gjester kommer fra mange bakgrunner med ulik tro og livssyn. Vi verdsetter mangfoldet i samfunnet, og streber etter å skape et inkluderende miljø der alle føler seg velkomne og sett».

Og så skrev hun én ting til. Hun signerte med sitt eget navn. Det utløste en ny eksplosjon i kommentarfeltet:

«Mulig navnet ditt er en liten del av kjernen her. Slutt å degge opp for muslimene frem til de er blitt en del av det norske samfunnet».

De verste eksemplene er slettet for godt, og vil ikke bli gjentatt her. Men et menneske fikk unngjelde for andres fordommer. Hun ble hetset for sin bakgrunn. Slik andre kan bli det for sin hudfarge, sine klær, sin kjæreste, eller sitt kjønn.

En urolig tid

Mange av oss er preget at det som repeterende blir omtalt som en urolig tid. En dyster tid. Et nyhetsbilde som preges av vold, drap, klimakrise og krigshandlinger. Vi rystes av polarisering og antidemokratiske ledere i mange land. Og vi føler oss tidvis maktesløse.

Men noe rår vi over: Hvordan vi er mot hverandre.

Vår medarbeider ble hetset fordi Kirkens Bymisjon ønsket muslimer en god id-feiring. Det førte til at vi måtte gjøre noe vi ytterst sjelden har vært tvunget til. Vi stengte kommentarfeltet.

Som organisasjon vil vi kjempe for ytringsfrihet, og har høy terskel for et slikt grep. Men når mangel på respekt for mangfold og dialog renner inn i kombinasjon med personangrep, må det til.

Vi rystes av polarisering og antidemokratiske ledere i mange land. Og vi føler oss tidvis maktesløse

8. mars gratulerte vi med kvinnedagen. 8. april feiret vi romenes internasjonale dag. Vi gleder oss til å si «happy pride» i juni. Her har vi eksempler på grupper som har blitt utsatt for diskriminering og trakassering. Vi har noe å glede oss over på deres vegne – og vi har fremdeles mye å kjempe for sammen.

Rom for alle

Vi stengte kommentarfeltet på Facebook med disse ordene:

«Kirkens Bymisjon jobber for at alle mennesker skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Det ser vi at en del i kommentarfeltet her ikke bidrar til, og må dessverre stenge det. Så ønsker vi alle gode dager – også på feiringer som er viktige for hver enkelt».

Vi ønsker å arbeide mot polarisering og fiendebilder. I en polarisert verden er det ekstremt viktig med dialog på tvers av meninger og religioner, at vi bygger bro over skillelinjer, og fremmer håp, kjærlighet og inkludering.

«Rom for alle» er slagordet til Kirkens Bymisjon. I selverkjennelsen vet vi at vi alle trenger at andre gir rom for oss. Vi kan alle være med på å utvide det rommet for hverandre.