Harde miljøer krever myke løsninger

Et av de store samfunnsproblemene i Norge i dag er ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. I norske medier får vi stadig høre om økt ungdomskriminalitet, og den negative trenden bekymrer ikke bare mannen i gata. Politiet melder om skremmende trender og kunne vise til en økning av straffbare forhold begått av personer under 18 år på 28 prosent fra 2022 til 2023. Dette viser at storsamfunnet ikke har klart å hjelpe disse enkeltmenneskene og se disse barnas behov.

Så hva kan vi som enkeltmennesker og politikere gjøre med denne situasjonen? Et viktig steg for å få ned disse tallene er å satse på myke tiltak. Det snakkes mye om at man trenger strengere straffer, mer politi og andre harde tiltak for å stoppe kriminalitet. Dette kan være gode tiltak, men det er viktig å ikke overse den andre siden av denne saken, nemlig de myke sidene ved problemene.

Fritidskortet

Med myke tiltak snakker jeg om alt fra fattigdomsbekjempelse til å være tilgjengelig for medmenneskene rundt seg. Et samfunn er så mye mer enn statistikk og tall. Bak hvert nummer i kriminalstatistikken ligger det en enkeltskjebne, som kanskje ikke hadde det så lett på skolen, eller som er i en familie med vedvarende lav inntekt og søker endring gjennom kriminelle handlinger.

Et tiltak som er godt egnet til å møte denne problemstillingen er fritidskortet. Å sørge for at barn og unge kan delta på fritidsaktiviteter uavhengig av inntekten til sine foreldre er viktig for å gi alle en mulighet til å kjenne på et sunt fellesskap og skape gode mellommenneskelige relasjoner. Det gir barn mulighet til å knytte vennskap og sørger også trygge miljøer å være i. Dette er grunnen til at KrF i Oslo prioriterte dette som tiltak mot fattigdom og utenforskap i forhandlingene om samarbeid med Byrådet, og fikk bevilget 100 millioner kroner til dette.

Ikke kimse av frivillighet

En skal ikke kimse av jobben som gjøres av de ideelle og frivillige for å møte de unge på deres premisser. Ja, det er viktig med statlige tiltak, men det er de frivillige som har beina på bakken, og kan ta temperaturen blant folk. Lavterskeltilbud for barn og unge i frivillig regi, er en uvurderlig ressurs for samfunnet, som bør prioriteres høyere ved budsjetteringer på alle politiske nivåer.

Politikerne må mer på ballen og sørge for god politikk som møter enkeltmenneskene og de sosioøkonomiske problemene de står i

Organisasjoner og enkeltmennesker i Oslo, og resten av landet, står på hver dag, for å se disse unge menneskene i øynene og vise at de ikke er alene i denne verden. De møter dem slik de er, der de er, når de virkelig trenger det. Det må applauderes og videreutvikles for å nå enda flere.

Harde miljøer må bekjempes med myke løsninger! Det gleder meg derfor at byrådet i Oslo i sin samarbeidsavtale med KrF og FrP skal legge frem en egen handlingsplan mot barnefattigdom. Politikerne må mer på ballen og sørge for god politikk som møter enkeltmenneskene og de sosioøkonomiske problemene de står i. Mitt håp for denne handlingsplanen er at den kommer med gode tiltak, og styrker frivilligheten, som gir barn og unge en bedre livskvalitet, en hverdag de gleder seg til å stå i, og et fremtidshåp med plass til å drømme.