Verdidebatt

Nethanyahus mest trofaste støttespillere

ISRAEL: Kristensionismen er en svært dårlig alliert i den nødvendige kampen mot antisemittisme. Men kristensionistene er solide alliansepartnere for Nethanyahu.

Den Internasjonale Kristne Ambassaden i Jerusalem (IKAJ) er en ledende, kristensionistisk organisasjon. Ifølge dem selv er de en viktig premissleverandør om situasjonen i Det hellige land for 700 millioner evangelikale kristne globalt. Ved å bruke deres egen, internasjonale nettside som kilde, slik jeg har gjort, får man en god oversikt over hva de står for og hvilke følger får dette i den aktuelle konflikten i Det hellige land.

Bispemøtet i Den norske kirke

Endetidsteologien og Israel

IKAJ ble etablert i 1980 som en reaksjon på at ambassader ble flyttet fra Jerusalem til Tel Aviv, da Knesset ensidig besluttet at det gjenforente Jerusalem er den evige og udelelige hovedstaden i staten Israel. Etableringen var sterkt knyttet til datidens forventning om Jesu snarlige gjenkomst på Oljeberget, i lys av staten Israels opprettelse og Israels erobring av hele Jerusalem i 1967. Staten Israels annektering av Jerusalem vil derfor av IKAJ aldri kunne forhandles om for å skape fred.

I dag nedtoner IKAJ endetidsperspektivet og legger mer vekt på Guds pakttrofasthet og oppdraget de mener ikke-jøder har om å trøste Israel. Likefullt er endetidsteologien fortsatt helt sentral i deres fortolkning av staten Israel og det som skjer i Det hellige land.

Støtten til staten Israel er ikke et uttrykk for jøders rett til et sikkert hjemland, men er et middel til å føre folket frem til Jesus Kristus

Det overordnede perspektivet for IKAJ er at Gud i tidens fylde vil samle jøder fra hele verden på landområdet rundt Jerusalem. Denne samlingen vil danne grunnlaget for jødefolkets åndelig gjenfødelse og deretter Messias sin gjenkomst på Oljeberget. Samtidig fastholder IKAJ at den eneste veien til Gud er ved Jesus Kristus og den nye pakten han etablerte.

For IKAJ er derfor det jødiske folket og staten Israel et instrument i Guds frelsesplan, slik (noen) kristne forstår den. Målet med samlingen av jøder i Det hellige land er at de skal omvende seg og anerkjenne Jesus som Messias. Støtten til staten Israel er ikke et uttrykk for jøders rett til et sikkert hjemland, men er et middel til å føre folket frem til Jesus Kristus.

Tolkningen av holocaust

I dagens IKAJ nedtones hva som vil skje med de jødene som ikke har omvendt seg til Jesus når Messias (snart) kommer. Andre deler av den kristensionistiske bevegelsen vil tydeligere hevde at de vil bli tillintetgjort.

I deler av den kristensionistiske bevegelsen var holocaust en del av Guds plan for å vekke opp jødene slik at de vendte tilbake til landet. I en tolkning av Salme 102 hevder IKAJ at Gud nå har vendt om og viser barmhjertighet mot folket etter at Gud «tok meg og kastet meg bort». Videre assosieres salmistens beskrivelse av sin lidelse med holocaust. Etter mitt syn er er IKAJ i dette eksempelet nær tolkningen av holocaust som en del av Guds plan med jødene.

I deler av den kristensionistiske bevegelsen var holocaust en del av Guds plan for å vekke opp jødene slik at de vendte tilbake til landet

Denne kristne instrumentaliseringen av jøder og synet på holocaust betraktes av mange jødiske røster som legitimering av antisemittisme. Kristensionismen er derfor en svært dårlig alliert i den nødvendige kampen mot antisemittisme.

IKAJ og palestinerne

For IKAJ er abrahamspakten grunnleggende. Guds løfte til Abraham om et land fra Egypterelven til Storelven Eufrat er retningsgivende for staten Israels rettmessige geografiske område, hvilket betyr Vestbredden, Sinai, Gaza, Jordan, deler av Irak og muligens Syria. (1. Mos 15.18-20, Josva 1.4). Det kan derfor synes som at noe «land for fred» og etablering av en palestinsk stat innenfor grensene av 1967 er helt utelukket. Det vil være et svik mot Guds plan.

Hvordan tenker IKAJ om andre folkegrupper i staten Israel? IKAJs president Jürgen Bühler trekker en analogi mellom palestinere og antikkens samaritanere. Palestinerne skal behandles med respekt, men må akseptere at de er fremmede i jødenes land. Selv om IKAJ fastholder alle menneskers likeverd i skapelsen, er jøder i staten Israel likere enn andre. Slik jeg leser det er derfor Israels diskriminering av palestinere ikke et problem, og omtales da heller ikke.

Den nåværende krigen tolkes som en åndelig krigføring mot demoniske krefter. Hamas anses som vår tids amalkitter, fordi terrorangrepet 7. oktober ifølge IKAJ er bygget på voldelig antisemittisme. Guds påbud om å utrydde alle amalkitter, ikke bare deres ledere og krigere, legitimerer den pågående krigføringens metoder der hele folket Hamas tilhører blir angrepet.

Nethanyahu har sett og ser kristensionistene som den mest solide alliansepartneren særlig i Tyskland, Storbritannia og ikke minst USA

Den norske avdelingen av IKAJ hevder at tiden mellom jødenes tilbakekomst til landet og Jesu gjenkomst vil være preget av konflikt og nasjonenes motstand mot (staten) Israel. Internasjonal kritikk er derfor forventet. FN, internasjonale humanitær rett og folkeretten har ingen myndighet eller legitimitet. IKAJ avviser følgelig i sterke ordelag Den Internasjonale straffedomstolens vedtak om å undersøke om det foregår folkemord i Gaza.

Netanyahus støttespillere

Fraværende hos IKAJ er de forpliktelsene jødefolket har som utvalgt paktsfolk i den hebraiske bibelen. Disse forpliktelsene er et viktig grunnlag for at mange jødiske miljøer tar avstand fra staten Israels okkupasjonspolitikk, neglisjering av palestineres rettigheter og ikke minst bosetteres voldelige adferd for å fordrive andre fra det de mener skal være eksklusivt jødisk land.

Nethanyahu har sett og ser kristensionistene som den mest solide alliansepartneren særlig i Tyskland, Storbritannia og ikke minst USA. Og han har helt rett: Støtten til staten Israel hos IKAJ og andre aktører i den kristensionistiske bevegelsen lar seg ikke påvirke av jødisk og kristen etikk eller internasjonal rett. For dem har staten Israel alltid rett – ikke ulikt det gamle palestinske slagordet «et undertrykt folk har alltid rett». Begge utsagnene legitimerer neglisjering av folkeretten og krigens regler. Når en slik neglisjering skjer i kristendommen navn, må kirker tydelig markere at dette er utenfor sann kristendom.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt