KrFU sin politikk skader

Transpersoner er en gruppe med markant dårligere levekår enn resten av oss og med et helsetilbud som har langt igjen i å faktisk tilby hjelpen vi alle har rett på. De opplever frykt for å ikke bli trodd, forstått, og for å måtte leve et helt liv i ufrihet. Ved å ta omkamp om en tredje kjønnskategori, fjerne retten til å kunne endre kjønn for de som har slitt med kjønnsdysfori hele livet og fjerne behandlingstilbud for transpersoner, virker det til at det er fremmedfrykten KrFU setter fremst.

I beste fall en ansvarsfraskrivelse

Det har vært slått fast lenge at behandlingstilbudet for mennesker med kjønnsinkongruens ikke er godt nok, og at sterke fagmiljøer mener det burde desentraliseres. Nylig kom det en rapport som viste hvordan transpersoner opplever å ikke bli tatt på alvor av deler av helsepersonellet, at de mangler tillit og at mange ender opp med å ikke ha noe reelt behandlingstilbud hos det offentlige helsevesenet. Noe av det viktigste vi må gjøre for å bedre denne situasjonen er å sørge for et mer desentralisert behandlingstilbud. Dette er viktig fordi det vil sikre flere helsehjelp, og fordi det er i tråd med det generelle, bærende prinsippet i helsevesenet om at det er best med mest effektiv behandling på lavest mulig nivå.

Det er i beste fall en ansvarsfraskrivelse, i verste fall et overtramp av rettighetene til en sårbar gruppe i samfunnet

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland problematiserer at man ikke har nok kunnskap til å tilby et bredere behandlingstilbud, men foreslår ikke noen alternative løsninger på dette problemet. Han foreslår i stedet kun å stoppe regjeringens arbeid med å sikre at det offentlige helsevesenet gir et forsvarlig, tilgjengelig tilbud til alle uansett. AUF er derimot klokkeklare på at vi trenger mer kunnskap og forskning på feltet.

I uttalelsen fra Bjuland blir verken den manglende tilliten og tilgjengeligheten transpersoner har til helsevesenet, eller noen av de andre dypt alvorlige levekårsutfordringene som selvmordsraten blant transpersoner, tatt opp. Det er i beste fall en ansvarsfraskrivelse, i verste fall et overtramp av rettighetene til en sårbar gruppe i samfunnet.

Dyttes tilbake

Kampen for å bli akseptert for sin kjønnsidentitet uansett er blant vår tids frihetskamper som møter brattest motbakke. På KRFU sitt landsmøte forrige helg gjorde lederen det helt tydelig at han mener de som kjemper seg oppover må bli dyttet tilbake. Både med å stoppe forbedringen av behandlingstilbudet, men også med å ville si nei til en tredje kjønnskategori. Det er ikke nødvendig å kalle det kulturkrig for å problematisere det.

Det er uansett en politikk som ikke forholder seg til de reelle utfordringene til en gruppe, som vil eksistere uavhenging av om KrFU vedtar at de finnes eller ikke.