Håvard Skjerdal, kommunikasjonsleder i KFUK-KFUM Global
Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker
Aurora Nome, generalsekretær i Norges kristelige studentforbund
Hans Morten Haugen, Sabeels venner i Norge
Eilert Rostrup, daglig leder i stiftelsen Karibu
Øystein Magelssen, Generalsekretær i KFUK-KFUM Norge
Tirsdag behandler Stortinget en merkeordning for varer som kommer fra områder okkupert av Israel. Tiltredelsen av en ny samlingsregjering i Israel har ført til at situasjonen i Palestina og Israel tilspisset seg ytterligere. En israelsk annektering av deler av Vestbredden kan bli en realitet allerede denne sommeren. Til tross for at en annektering både vil være ødeleggende for en mulig tostatsløsning og udiskutabelt i strid med internasjonal lov, har planene støtte fra samlingsregjeringen og USA. Det er på tide at Norge tar i bruk sterkere virkemidler for å sikre etterfølgelse av internasjonal lov slik at våre utenrikspolitiske målsettinger kan bli en realitet.
LES OGSÅ: Røde partier ville ha «smart straff» av Israel-varer – Stortinget vraker merke-forslaget
Norge er på kollisjonskurs med egen utenrikspolitikk
Kjernen i norsk utenrikspolitikk er menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. Et minimum for å overholde dette må være at vi følger våre internasjonale forpliktelser ved å unngå å bidra til brudd på folkeretten. I henhold til den fjerde Genèvekonvensjonen, en rekke FN-resolusjoner og gjeldende norsk posisjon, er Israels bosettingsaktivitet både ulovlig og ødeleggende for en fremtidig tostatsløsning.
Norge er på kollisjonskurs med egen utenrikspolitikk og har ikke lenger en balansert holdning til Midtøsten-konflikten. Det balanserte i dagens situasjon vil være å bruke folkeretten og det internasjonale rammeverket som allerede ligger til grunn for en fredelig og rettferdig løsning, som et utgangspunkt for Norges standpunkt. Dette vil blant annet kreve at vi ikke bidrar til okkupasjonen av Palestina gjennom direkte eller indirekte økonomisk støtte til folkerettsbrudd.
Per i dag finnes det ingen måte å differensiere bosettingsprodukter fra andre varer fra Israel, og norske forbrukere og selskaper har derfor ikke mulighet til å vite om deres økonomiske aktivitet bidrar direkte til okkupasjonen av Palestina. Merking av varer som er produsert på okkupert område, og dermed i strid med internasjonal lov, vil være et steg i retning av en balansert holdning til dagens situasjon. EU og andre land Norge bør sammenligne seg med har allerede innført en slik merkeordning. Norge kan derfor ikke lenger velge å være et foregangsland, men har valget mellom å enten følge det øvrige, europeiske fellesskapet eller å legge seg på en annen og uansvarlig linje.
Vil motarbeide en reell fredsprosess
Dersom Stortinget ikke vedtar den foreslåtte merkeordningen av bosettingsprodukter, vil det tillate oss å holde frem med ulovlig økonomisk aktivitet. Dette vil både stride mot vedtatt utenrikspolitikk og aktivt motarbeide en reell fredsprosess, som Norge de siste tiårene har investert milliarder av kroner og enorm prestisje i. Hvis forslaget om en merkeordning blir nedstemt vil det og skille seg fra hvordan Norge møter denne typen folkerettsbrudd i andre deler av verden.
Et eksempel er hvordan Norge forholder seg til merking av produkter som er produsert i Marokko-okkuperte Vest-Sahara, et annet er de økonomiske sanksjonene som ble vedtatt etter at Russland annekterte Krim i 2014. Dette kan vanskelig tolkes på en annen måte enn at folkeretten ikke gjelder Israel, noe som selvsagt er svært lite konstruktivt fordi det diskrediterer det internasjonale rammeverket vi vanligvis forholder oss til i forbindelse med konfliktløsning.
Norge har en plikt til å overholde internasjonal lov og bør i det minste innføre den foreslåtte merkeordningen av bosettingsprodukter.
LES MER:
[ Netanyahu får grønt lys av høyesterett til å danne regjering ]
[ Israel har gitt byggetillatelse til 7.000 boliger på Vestbredden ]
[ Det danske bibelselskapet vil ta Israel inn igjen i Det nye testamentet ]