Ukorrekt kristendemokratisk forfatter på venstresiden

Hva er viktigst i livet? Edvard Hoem med sine 100 reisedager rundt til småsteder i Norge, får kontakt med hva som er avgjørende i livet: å ha et arbeid å gå til, å kunne transporteres raskt til sykehus om det skulle trengs, å ha råd til ferge og flyreiser når avstanden til arbeidsplassen er lang. Slik besvarer Edvard Hoem Ole Torps utspill om hva som er viktigst. Edvard Hoem er velsignet jordnær. Han løfter vekk de luftige frasene, men tunge for enkeltindivider om hvordan man bør ha  fly-skam, at alle må kreve at oljekranene skal stenges pr. omgående; uten å tenke på hva verdens rustningsindustri bidrar med i luftforurensning og hvordan andre oljeland vil tjene seg rike på langt mer "skitten" olje og gass enn den norske. Han gir rom for tvil innfor vår tids vanskelige problemstillinger.

(Hoem redegjorde klart hos Ole Torp for at han for lengst har tatt avstand fra sin tid i AKP-ml som ungdom, hvor hans utgangspunkt var motstanden mot U.S.As rolle i Vietnam- krigen og motstand mot ECC/EU.)

Det gjør godt å lytte til en på venstresiden som våger å være litt ukorrekt politisk også i de store problemstillinger vi baler med i dag. For nytenkning uten overforenklede slagord trengs. Her trengs mer rolig, eftertenksom samtale både i det offentlige rom og i de politiske tankesmier.

Romanene om slekt og utvandring føyer Hoem inn det det allmenne perspektiv: slekters gang. Med en far som var emissær, fikk Edvard i oppveksten når far kom hjem, krøpet opp på fars fang. Edvard kunne spørre og grave om hva faren visste, bl. a. om slekten.

Samtidig vedstår den voksne forfatteren seg at møtet med radikale prester i Nicaragua åpnet en form for kristendom for ham som var til å leve med. I salmetekstene til Hoem: 11 stykker i Norsk Salmebok 2013 tegnes bl. a. fra den teksten han skrev i 1983: "Eit lite barn voks opp til mann og sa at han var Gud. Han levde slik som andre, han, og såg heilt vanleg ut" ( nr. 740) et bilde av Gud nedenifra. I andre salmer er dette sammenknyttet med lovprisningen av natur og klima her i nord, som Gud har gitt.

Mot slutten av intervjuet fremsatte Edvard Hoem, i tilslutning til Bjørnstjerne Bjørnson som han har skrevet 4 bind om, en visjon om et fortsatt demokratisk Norge, tuftet på det beste fra den franske revolusjon og med en litteratur smidd i et moderne nynorsk, slik han selv så utmerket har mestret.