Menneskeverd og hestehandel

Paragraf 2c i abortloven, den såkalte sorterings-paragrafen, rommer et etisk dilemma. Kvinners råderett over liv og kropp kommer i berøring med diskriminering og usynliggjøring av funksjonshemmede mennesker i det norske samfunnet. Det finnes ingen lettvinte løsninger på et slikt etisk dilemma. Derfor bør vi gjøre alt vi kan for å holde den etiske debatten i gang

Hittil har organisasjonen Menneskeverd, som jeg selv er medlem av, vært gode til å holde i gang denne samtalen. Uten unødige konfrontasjoner har de holdt liv i en livsviktig debatt. De har løftet fram funksjonshemmedes liv og familier på en måte som jeg som feminist og mor til to funksjonshemmede barn har opplevd som avgjørende i den norske samfunnsdebatten. Men når de nå gikk ut og oppfordret KrF til å bruke abortlovens paragraf 2c som forhandlingskort i et spill om regjeringsmakt, så står både samtalen og de etiske dilemmaene i fare for å drukne.

Abortdebatten er en debatt som altfor lett går i stå. Abortforkjempere havner fort i slagordmodus, og abortmotstandere har ofte en underliggende retorikk som sprer både skam og kvinneforakt. Oppi dette har organisasjonen Menneskeverd klart å beholde innestemmen og dermed kunne forfekte et kritisk syn på norsk abortlovgivning uten å frata verken kvinner eller funksjonshemmede deres verdighet.

Menneskeverd har på en ivaretaende måte klart å få fram at dersom vi avviser det etiske dilemmaet abortlovens paragraf 2c åpner for, så rammer vi i andre omgang funksjonshemmede. For når kvinner står i en valgsituasjon der fosterets medisinske egenskaper er avgjørende, så kan vi ikke fri oss fra at de generelle holdningene til funksjonshemmede mennesker i Norge i dag faktisk spiller en rolle. På samme måte som kvinner har vært den andre og fremdeles i stor grad er det, så er også funksjonshemmede de andre, de vi
ikke identifiserer oss med. De menneskene vi sjelden eller aldri går i demonstrasjonstog for, er dem som har de egenskapene loven åpner for å sortere bort på fosterstadiet.

For Menneskeverd vet også at sorteringssamfunnet ikke bare dreier seg om abort. Når utviklingshemmede ungdommer ikke får jobb, egen bolig eller en tilrettelagt hverdag – da er det også en fortelling om det norske sorteringssamfunnet. Dersom KrF hadde brukt handlingsrommet de har mellom rød og blå blokk til å garantere funksjonshemmedes rettigheter og gode liv, hadde de sannsynligvis både fått større politisk gjennomslag, og langt mer respekt også for deres syn på abortloven. Det kunne også organisasjonen Menneskeverd sett og oppfordret KrF til.

For det burde ikke bare være feminister som ser at etiske dilemma knyttet til abort er altfor viktige til å avgjøres i en politisk hestehandel.