Skjebnevalg

Vi står overfor et skjebnevalg i KrF. Kanskje gjelder det vår siste politiske sjanse til å befeste kristendommens plass i landet vårt. Vår kristne kulturarv, med de viktige hjertesakene for KrF, synet på abort, genmanipulering, bioteknologi, surrogati og eggdonasjon, blir utfordret fra alle hold, da samfunnet er blitt stadig mer sekularisert. KrF alene kan ikke forvente å vinne fram med sitt syn. Vi er altfor små. Men vi kan ikke gi opp våre hjertesaker av den grunn, de som definerer vår identitet og gjør oss ulik alle andre partier! Vi må lene oss til en storebror! Så blir spørsmålet: Hvem bør vi lene oss mot og hvor tungt må vi lene oss mot vedkommende? De siste årene har vi lenet oss lett mot Solberg-regjeringen, og fått gjennomslag for mye god KrF politikk. Men vi har ikke fått sette viktige hjertesaker på dagsorden, vi har ikke sittet til bords! 

56 000 velgere har siden 2015 forlatt KrF, noen fordi de opplever kursendring innad i partiet, andre fordi de mener KrF taper innflytelse ved å ikke være i regjering. Snittet av 10 målinger  gjort av Poll of Polls i 2018, viste at KrF dette året mistet 18% av sine velgere! Av disse gikk 26% til rødgrønn side, 72% til borgerlig side og 2% til andre. (Ifølge Respons).

Dette sier mye om hvilken retning et stort flertall av KrFs velgere ønsker å gå, og det er ingen overraskelse, da KrF alltid har värt forankret på borgerlig side.  

Det er ikke rart at det oppleves som et jordskjelv når partilederen på kortest mulig varsel, vil ha partiet med på en helomvending! Det kom som et sjokk på de fleste, partiorganisasjon og nestledere. Bokutgivelse, med svartmaling av bare den ene politiske ytterfløyen, ingen plan B for egen del om det ble nei fra partiet, og et forrykende tempo i en prosess med knappe frister fram mot landsmøtet 2.november, måtte bare ende i frustrasjon og splittelse.

Det er grunn til å slå fast at det viktige valget nå er et veivalg, ikke et ledervalg. Partiledere skifter, politisk ståsted bør står fast uavhengig av disse.

Hvis KrF blir med i en regjering på venstresida, kan det fort bli andre enn Jonas Gard Støre vi får å gjøre med, og som er mye steilere i forhold til KrF. Det er dessuten lite sannsynlig at vi får uttelling for hjertesakene våre i en slik regjering, da SV vil være effektiv bremsekloss. Uansett vil det bli en kamp mot en sosialistisk, kristenfiendtlig ideologi.

Det er selvsagt mye å kjempe mot også på høyresida, men i mange saker har vi faktisk sammenfallende syn også med FrP.

Vi har oppnådd mye utenfor regjering i samarbeid på borgerlig side, men vil vi oppnå langt mer innafor! Vi vil kunne kreve mye i forhandlinger, fordi det betyr alt for regjeringa å få oss med!

Vi vil kjempe for våre hjertesaker. 

Vi ønsker et varmere samfunn, med plass til alle og respekt for hver enkelt, uavhengig av bakgrunn, ulikheter, legning og utrustning. Vi vil tviholde på menneskets verdi gjennom et helt livsløp, og kjempe for ytringsfrihet, trosfrihet og samvittighetsfrihet. Vi vil gi mulighet for alle til å ta egne valg og leve gode liv, og hjelpe småbarnsforeldre ut av tidsklemma.

Vi vil støtte kristne privatskoler, og legge til rette for kristen påvirkning av barn og unge, og gi dem framtidshåp og mening med livet. 

Dette er noen av de sakene som er selve sjelen i KrF, som vil møte sterk motstand på venstresida, men som vi vil kunne få et godt samarbeid om på borgerlig side. Og vi vil ha gjennomslagskraft fordi vi er i en flertallsregjering.

Det blir helt sikkert noen kameler å svelge på andre politiske områder, men etter mitt syn er KrFs hjertesaker, som har med kristen ideologi og tenkemåte å gjøre, det aller viktigste. 

Så må en også kunne forvente at mange som har forlatt partiet de siste åra, til fordel for Høyre og FrP,  slutter seg til rekkene igjen. Men vi har et stort potensiale til å nå flere.

På sikt tror jeg det kan bli mange som ser det spesielle med KrF, at vi bygger på verdikonservative, kristne verdier som har vært bra for samfunnet vårt. 

Det er disse verdiene som vil være svaret i det kaoset og vi nå ser konturene av, ikke minst i familiepolitikken.

Vi trenger å blankpusse vår profil og ta vare på en god kristen kulturarv. Da vil vi være et valg for nye velgere som ser at mye idag bærer galt avsted. 

Det nytter imidlertid ikke bare med et godt partiprogram, vi må inn i en sammenheng der det er mulig å få gjennomslag! Slik situasjonen er i dag, må det bli i en borgerlig flertallsregjering.

Inga Sandstad