Veksling er nødvendig

Lutheranere mener at i ยญmennesket bor det ยญintet godt. Omtrent slik ยญuttrykte en katolsk andaktskribent seg i Vรฅrt Land tidligere i ยญsommer, og ยญkontrasterte det ยญkatolske ยญmenneskesyn. Jeg leste og tenkte at, jo, Luther eller ยญMelanchton kan ha sagt eller skrevet noe som kunne tolkes pรฅ denne mรฅten. I Lutherยญsitater kan man finne belegg for det meste. Men, det er jo ikke dette vรฅr kirke lรฆrer โ€“ selv om vi kaller oss lutherske.

Ivrige deltagere.

I Vรฅrt Land har det ogsรฅ vรฆrt en diskusjon om forstรฅelsen av bilder (og derved kunst) i den lutherske kirke. Bernt T. Oftestad og noen lutherske teologer har vรฆrt ivrige deltagere. Igjen fรฅr vi fra katolsk (?) hold hรธre pรฅstander om hva vi lutheranere mener, har ment eller bรธr mene fordi vi er lutheranere. Fra lรฆrde lutherske teologer har Oftestad fรฅtt svar om hva Luther og andre lutheranere mente pรฅ reformasjonstiden og litt senere.

Noen dager etterpรฅ var jeg i Sankt Pierre-katedralen i ยญGeneve og sรฅ hvordan Calvin hadde ยญrensket ut alle bildene. Det ยญeneste som sto igjen var de brune ยญbenkene โ€“ og noen smรฅ uthugde steinfigurer pรฅ toppen av sรธylene. Dem var det vanskeligere รฅ fรฅ vekk. Da kunne taket falle. Men, jeg tenkte at det mรฅ vel vรฆre en grunn til at norske kirker ikke endte som billed- eller kunstlรธse.

Jeg ble vaksinert mot Luther i studietiden. Pรฅ Menighetsfakultetet fantes det to-tre versjoner av Luther, og pรฅ Teologisk ยญfakultet fantes en annen. Jeg kom snart til at ingen teologisk diskusjon ยญavgjรธres med Luther-sitater eller Luther-tolkninger.

Lytter og lรฆrer.

Derfor ยญavgjรธres heller ikke dagens teologiske ยญdiskusjoner ยญmellom katolikker og lutheranere av femtenhundreยญtallets formuleringer om ยญhverยญandre. I stedet for รฅ ยญfortelle hverandre hva den lutherske ยญeller den katolske lรฆre egentlig er, blir det fรธrst en god samtale nรฅr vi ยญforยญteller hva vi selv lรฆrer og tror โ€“ og lytter til og lรฆrer av den andre.

Vi hatt fem hundre รฅr med teologiske debatter etter reformasjonstiden. Det har fรธrt til at Den katolske kirke har lรฆrt noe av samtalene med lutheranerne, mens vi lutheranere har lรฆrt mye av den katolske kirke, bรฅde nรฅr det gjelder teologi og praksis. Vi er slett ikke overbevist om betydningen av det kirkelige hierarki og jomfru Maria. Gjennom de ortodokse kirker har kirkeยญfedrenes teologi og spiritualitet fรฅtt ny ยญaktualitet.

Vi har ogsรฅ lรฆrt at det รฅ korse seg kan vรฆre en god og kristelig handling. Vi har hentet inn lysยญglober og tenner lys for ยญlevende og dรธde. For tredve รฅr siden fantes knapt slike skikker i Den ยญnorske kirke. I mange kirker finnes ยญikoner. De vises รฆre.

Lokale uttrykk.

Bildene โ€“ og annen kunst โ€“ kan gjenspeile en guddommelig virkelighet. ยซAlle mรฅ skjรธnne at Bachs (han var lutheraner) musikk er lovprisning av Gudยป, sa en av mine ยญgamle, lutherske ยญlรฆrere. Jeg er ikke sikker pรฅ at hans ord treffer like godt pรฅ ยญNy-Guinea som i Norge. Kunst og bilder har ulike, lokale uttrykk, men tanken om at kunst kan gjenspeile det guddommelige er en universell tanke โ€“ selv om noen reformatorer og billedstormere skulle ha sagt noe annet.

Guds skapelse av mennesket og alt annet, er sรฅre god, slik det stรฅr i skapelsesberetningen. Nรฅr kunst gjenspeiler den guddommelige virkelighet, er det fordi den er skapt av mennesker som er skapt i Guds bilde.

Gjennom samtaler og besรธk hos hverandre kan vi gjenkjenne noe vi selv har glemt, og vi kan oppdage andre mรฅter รฅ uttrykke den kristne tro i ord og praksis. Det kan vi glede oss over og ofte ยญinkludere i vรฅrt eget.

Aldri helt fast.

Kirkens fundamenter ligger fast. De handler om at Kristus var iblant oss, om hans dรธd og oppstandelse. Men kirkelig lรฆre og praksis ligger aldri helt fast. Den mรฅ nytolkes fordi vi til andre tider mรธter spรธrsmรฅl hvor gamle svar ikke lenger ยญduger. Den svenske teologen Gustaf Wingren skrev en bok med tittelen ยญVรคxling och kontinuitet. Veksling er nรธdvendig nettopp for รฅ kunne ยญholde fast ved det kontinuerlige, det grunnleggende i kirkens tro.

Kirke- og teologihistorien er en fortelling om samspillet mellom veksling og kontinuitet. Hverken den lutherske eller den katolske kirke er den samme i dag som pรฅ femtenhundretallet. Og: kirke- og teologihistorien eies ikke av et kirkesamfunn med enerett pรฅ รฅ tolke den. Hver sรธndag bekjenner alle kirker troen pรฅ en hellig og alminnelig (eller katolsk) kirke. Den har bestรฅtt fra disiplenes tid til vรฅre dager. Kirken eies ikke av รฉn kirkeorganisasjon. Den eies av alle kristne.

Trykket i Vรฅrt Land 7. september 2018,