Hvordan motarbeide Hamas og bosettere?

Og for oss som vet mye om islamsk og jødisk fundamentalisme, kan konflikten mellom Palestina og Israel virke uløselig. Konflikten har pågått siden Balfour-Deklarasjonen i 1917. Enkelte vil vel hevde at den har pågått siden Abraham forlot Ur.

Begge sider har mange religiøse fanatikere. Når både palestinske ekstremister og israelske ekstremister insisterer på å tolke Islam og Jødedom på en ekstrem måte, blir konflikten uløselig. Som om ikke det var nok, finnes det også ekstreme holdninger blant kristne palestinere og messianske jøder. (Kommer tilbake til temaet i kommentarfeltet).

Derfor vil pessimistene hevde at uansett om det undertegnes en enstatsløsning, tostatsløsning, eller trestatsløsning, så vil det uansett bare være et tidsspørsmål før konflikten blusser opp igjen.

Temaet vil bli belyst med både pro-Palestinske og pro-Israelske websider, for å unngå den rigide trangsynthet som dessverre preger både sionister og antisionister.

Kan religionsspykologien forklare hva som skaper islamsk og jødisk fundamentalisme? Her følger en redegjørelse for tre forskjellige forklaringer:

1.DESPERASJONS-FORKLARINGEN

Denne forklaringen forsvares av professor Reza Aslan og Noam Chomsky. Og kanskje Jean Paul Sartre. Logikken er som følger:

Forklaringen ignorerer de hellige bøkene. Istedenfor fokuserer den på frykten, smertene og sorgen som israelere og palestinere opplever.

Palestinsk terror anses som KUN en konsekvens av okkupasjonen, fattigdom, samt IDF-soldatenes og bosetternes mest groteske ugjerninger.

På samme måte er den jødiske fundamentalismen KUN en konsekvens av frykten for Hamas, Islamic Jihad, Hizbollah etc etc, samt frykten for at nabolandene skal angripe. Kort sagt: frykten for ett islamistisk holocaust.

Her bør man huske på at mange israelere er forståelig nok bekymret, fordi Israel er et knøttlite land, omringet av ENORME muslimske land. Studer Midtøstens geografi ved å se på MIFF sine kart:

[ http://www.miff.no/Historie/2015/02/0640kartsomforklarerMidtosten.htm ]

2.     HELLIG KRIG-FORKLARINGEN:

Denne forklaring forsvares av De Nye Ateistene og lignende forfattere (Richard Dawkins, Michel Onfray, Sam Harris, Christopher Hitchens etc etc).

For vi som har lest religionskritisk litteratur, vet at både Koranen og Gamle Testamentet inneholder oppfordringer til folkemord. Samt skremmende trusler om Guds vrede og helvete.

Dessuten er det dessverre få som vet at den jødiske Talmud er like ekstrem som Islams Hadith. For eksempel inneholder Talmud hat mot kristne. Dette kommer frem i Peter Schäfers bok "Jesus In the Talmud", utgitt på prestisjetunge Princeton University Press.

De Nye Ateister kritiserer ”Desperasjons-forklaringen” fordi den ignorerer voldelige sitater i de hellige bøkene. Det er kun de hellige skrifter som skaper religiøs fanatisme. Ytre faktorer som okkupasjon og geografi er helt irrelevant.

1. EN GYLDEN MIDDELVEI
   

Den tredje forklaringen er en syntese av forklaring 1 og 2, altså en gylden middelvei.

Det er både hellige bøker og desperasjon kan eventuelt skape fundamentalisme. En fanatiker er, i en god del tilfeller, en person som blir trampet på, og som dessuten er fullstendig besatt av de brutale sitater i den hellige boken (Toraen eller Koranen).

For når en person allerede er indoktrinert av mørkemanns-religion, vil det å bli trampet på være ”dråpen som fikk begeret til å flyte over”.

Den gyldne middelvei forsvares ofte i fagbøker om terrorisme utgitt på Oxford University Press, Harward University Press etc. Sjekk for eksempel boken "Anarki, Makt og Normer - Innføring i Internasjonal Politikk", utgitt på Abstrakt Forlag.

Dessuten har noen av de Nye Ateistene tilnærmet seg denne forklaringen, fordi de anser Bush-administrasjonens krigføring i Irak som en sentral årsak til Irakisk islamisme.

Denne gyldne middelvei viser at ved å gi både Palestina og Israel trygghet, vil man i det minste kunne begrense fanatismen. Å få palestinsk islamisme og jødisk fanatisme til å forsvinne er en utopi. Men man kan holde de to typer fanatisme i sjakk.

En dialog mellom partene er kanskje det aller viktigste. Dialog kan sette begge parter i stand til å se seg selv gjennom ”fiendens” øyne. Med andre ord må både israelere og palestinere seg selv i speilet.

En god bok om temaet er "Konflikten Sett Fra Begge Sider", skrevet av Dawoud el Alami og Dan Cohn Sherbok. Dessuten vil jeg anbefale Hillel Bardin sin bok "A Zionist Among Palestinians".