Kornkammer trues

Mangel på god og næringsrik jordbruksjord er den største ­utfordringen for bønder vest i Etiopia, kommer det fram i en ny undersøkelse.

4 av 10 bønder har ikke tilgang på annen jord enn den huset står på, og halvparten av bøndene rapporterer at den jordbruksjorda­ de har, er utarmet og dermed gir små avlinger, avdekker en ny undersøkelse.

To store saker har preget ­nyhetsbildet fra Etiopia den siste tiden: En ny, stor tørkekatastrofe er på vei, og et alvorlig opprør i regionalstaten Oromia i desember. Oromia utgjør 40 prosent av landområdene i Etiopia, og utvidelsene av Addis Abeba har satt sinnene i kok fordi jordmangel blir et stadig større problem.

Områdene vest i Etiopia ble tidligere kalt for Etiopias kornkammer. Derfor er det dramatisk at disse områdene nå er preget av en økende jordmangel, og en utarming av jorda.

Utarming. Beninshangul ­Gumuz er en regionalstat som ligger i omlandet rundt Blånilen, og er svært lite utviklet med hensyn til infrastruktur, skole- og helsevesen. Samtidig har regionalstaten store landområder som er attraktive for investorer. I og med at befolkningen i liten grad har utdannelse, og kommer fra diskriminerte minoritetsgrupper, er de sårbare for utnyttelse.

Undersøkelsen dokumenterer at Oromia i størst grad er rammet av utarmingen av jorda. ­Utarmingen er et resultat av et for intensivt jordbruk og nedbeiting fra husdyr. Næringen i jorda er vasket vekk av regnet, og resten er spist av termitter. Det finnes tusen ulike termittarter i Afrika.

Vanligvis lever de som maur, i jorda, i tuer, eller i dødt trevirke. Arten som sprer seg raskt vestover på høylandet i Etiopia, ­angriper imidlertid ikke bare dødt biologisk materiale, men også levende. Dette fører til at enorme landområder, som tidligere var regnet som Etiopias kornkammer ligger brakk, på tross av rikelig med nedbør.

Termitten angriper endog trær. Dette er en stor miljøkatastrofe, som forverres av befolkningsveksten og klimakrisen. Problemet fører også med seg migrasjon mot lavlandet i Beninshangul Gumuz, og det rapporteres til stadighet om voldelige konflikter mellom oromo fra høylandet, og minoritetsgrupper fra lavlandet som følge av migrasjonen.

Store forskjeller. De ti siste årene har Det Norske Misjonsselskap (NMS) i samarbeid med vår partner, utviklingsorganisasjonen i Den etiopisk-evangeliske kirken Mekane Yesu (EECMY-DASSC), arbeidet med å innføre nye sorter og metoder i jordbruket. Undersøkelsen dokumenterer at 12 prosent av bøndene i målområdene allerede har tatt i bruk de nye dyrkningsmetodene som bidrar til å bekjempe utarmingen og termittene. Dette arbeidet vil fortsette.

Undersøkelsen dokumenterer imidlertid også at befolkningen blant minoritetene i lavlandet i Beninshangul Gumuz sulter mer, har mindre penger, sender færre av barna på skolen og har dårligere hygiene enn befolkningen på høylandet i Oromia.

Når det gjelder matvaresikkerhet, er det store variasjoner mellom ulike områder. Verst er det likevel i områdene minoritetene bor i, i Beninshangul Gumuz. I de to verste områdene, rapporterer henholdsvis 92 prosent og 88 prosent om matmangel deler av året, og de verste områdene har matmangel over halve året. I de beste områdene er det imidlertid mat hele året, ungene går på skolen, de voksne kan lese og skrive, og folk har tilgang på elementære helsetjenester.

Migrasjon og konflikter. ­Resultatene blir presentert i en undersøkelse som er blitt gjort i distriktene Mao Komo, Agalo-Meti, og Mandura i regional­staten Benishangul Gumuz; og distriktene Begii, Qondaala, Bojji og Gimbii i West Wallagga Zone i Oromia.

En spørreundersøkelse omfattet et representativt utvalg av 330 hushold, spredt på alle distriktene. I tillegg er det blitt gjennomført gruppeintervjuer, intervjuer på kommunenivå, og studier av skriftlige kilder. ­Undersøkelsen er utført av Green Livelihood program, som er et utviklingsprogram som gjennomføres i perioden 2014-17, av utviklingsorganisasjonen til den etiopiske Mekane Yesu-kirken gjennom NMS.

Undersøkelsen dekket hovedtyngden av programområdene, og omfatter jordforvaltningen, og bruken av jorda, jordbruksproduksjonen, hva som dyrkes, matvaresikkerhet og inntektskilder, tilgang til helsetjenester- og utdanning. NMS ønsker på den ene siden å arbeide for å bedre matvaresikkerheten i høylandet, og på den andre siden å bidra til utvikling i de mest marginale områdene.

Klimaendringer og befolkningsvekst utgjør store utfordringer. Når jorda folk har dyrket i generasjoner blir utarmet og ødelagt, eller solgt til private investorer, fører det til migrasjon og økte konflikter, slik vi har sett det i Etiopia den siste tiden.

Hvis ikke matproduksjonen i de gode jordbruksområdene­ blir opprettholdt og økt, vil dette­ også ha konsekvenser for landets evne til å brødfø også de ­delene av landet som i dag ikke har nok mat. Tørkekatastrofen som er under oppseiling viser alvoret i dette.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 30.1.2016