Millionmyter om heksebål

Det er lenge siden folk flest trodde på hekser og at uskadeliggjøring av dem var nødvendig for moralen i samfunnet. Det er vanlig å regne trehundreårsperioden fra begynnelsen av 1400-tallet til begynnelsen av 1700-tallet som tidsrommet for aktiv hekseforfølgelse, selv om ikke alle land var aktive i hele perioden.

På tross av alt som har skjedd av vold og drap på uskyldige, er forestillingene om omfanget av heksebrenninger et tilbakevendende tema som kaller på historisk pålitelige analyser. Bare i Norge kunne det vises til et trettitals bøker. Rune Blix Hagen kan framstå som den kanskje mest oppdaterte, senest med boken Ved porten til helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark.

Pålitelig. Internasjonalt sett er det, etter hva jeg forstår, Brian P. Levack som, med boka The Witch-Hunt in Early Modern Europe fra 2006, som i dag regnes som den mest pålitelige eksperten på omfanget av hekseprosessene.

Brian Lewack har, etter inngående studier av hekseprosessene i Europa, kommet til at tallet på dømte ligger et sted mellom 40.000 og 50.000.

Vi vet at det i Europa i den perioden det her er snakk om, forekom cirka 90.000 trolldomsprosesser. Hvis vi regner 45.000 som et middeltall mellom 40.000 og 50.000 for antall dømte, betyr det halvparten av de anklagede slapp fri. De dømte kunne ofte bli avlivet ved kvelning, henging eller ved å bli bundet til en stige som så ble veltet over et bål.
Selv om det finnes unntak, betød det ofte redningen for en trolldomsmistenkt å bli stilt for en kirkelig domstol framfor mer verdslig sammensatte rettsinnstanser. I Baskerland, mellom 1609 og 1614, ble rundt 7.000 mistenkt for trollskap, men bare 11 ble brent.

Myter. Flere angivelig folkeopplysende skrifter står her i skarp kontrast til det historisk autoriteter har kommet fram til. Et grotesk eksempel på dette finner vi i Pax Leksikon fra 1979.

På side 52 i bind 3 i dette leksikonet fra 1979 kan vi lese følgende:
«Ein stad mellom 9 og 30 millioner, for det aller meste kvinner, vart gjennom godt og vel to hundre år torturerte og drepne, kan hende den største menneskejakta verda har sett. (..) Hekseforfølginga var ein konsekvens av den katolske kyrkja sine dogme og ønsket om auka makt.»

Blix Hagen hevder at slike «millionmyter» fortsatt lever i beste velgående. Han viser i den forbindelse til antologien Hva enhver nordmann bør vite, som ifølge forlaget skulle «bidra til ny kunnskap og refleksjon». Den ble utgitt i 2002 av Bokklubben og utgitt av Kunnskapsforlaget(!)

På side 397 hevdes det her at «i Europa ble sannsynligvis flere millioner kvinner brent på bål».
Hvis vi tar utgangspunkt i tallet 45.000 dømte som et middeltall fordelt på periode på tre hundre år i hele Europa, tilsvarer det 15.000 dømte for hvert århundre, eller rundt 3 for hver uke. En skal ha en svært naiv historieoppfatning for på denne bakgrunnen å kunne omtale hekseforfølgelsene som «den største menneskejakta verda har sett», slik altså Pax Leksikon hevdet. Levack hevder at millionmytene skriver seg fra en tysker ved navn G.C. Voigt som i 1794, etter et nokså besynderlig regnestykke, kom til at tallet på hekser måtte ha vært 9.442 994.

Mørk middelalder? Det var i århundrene etter middelalderen at hekseprosessene fikk et visst omfang, spesielt i åra fra 1580 til 1630. Det kan gis flere gode argumenter for ikke å godta bildet av middelalderen som en periode preget av overtro og stagnasjon. Her kunne det vises til danske Alf Michael Nordberg som i 1987 ga ut boka Den dynamiske middelalder. Også norske forskere har kritisert myten om «den mørke middelaldere», mellom andre Ole Jørgen Benedictow.

Mangel på opplysning kan bare forklare en del av den historiske fordreining som vi her står overfor. Antikirkelige holdninger kan nok forklare mer. Men ellers er det en referanse som stadig går igjen, og det er koblingen mellom hekseforfølgelser og middelalder. Dersom hekseprosessene kan forbindes med middelalder, bidrar det til at denne perioden kan fortolkes som «mørk», preget av overtro, vold og stagnasjon.

Når det gjelder oppfatninger om overtro, kunne det være grunn til å lese en artikkel skrevet av Nils Gilje. Han har kalt artikkelen Djevelen står alltid bak. Demonisering av folkelig magi på slutten av 1500-talet. Her framsetter han en teori om at heksefortolkningene bør betraktes som en form for halvrasjonalitet. Forklaringer basert på den onde som årsak erstattet magien og ble slik sett et skritt på veien mot en mer moderne rasjonalitet.

Hvis nåtiden skulle oppfattes som lys, ble det nødvendig å se fortiden som mørk. Dansk-amerikaneren Brian Patrick McGuire har uttrykt det slik: «når middelalderen har været mørk, (er det) fordi senere perioder i Vestens historie har haft brug for at fremhæve deres fortræffelighed. Og det kan nemmest lade sig gøre ved at vise afstand til fortidens mørke».

Hitler og Stalin. Lenge var det i intellektuelle kretser vanlig å anta at modernisering betydde rasjonalisering, kombinert med oppfatninger av religion som bare et individuelt anliggende. Sekularisering er blitt oppfattet som en forutsetning for fred.

Hvis vi går ut fra at en sekulær og rasjonalistisk modernitet med nødvendighet vil føre til fred og mer humanisme, blir det mange typer data som ikke passer inn i en slik fortolkning.
Historikeren R. J. Rummel har, med et riktignok omstridt regnestykke, kommet til at så mye som 262 millioner mennesker mistet livet som følge av politisk forordninger i løpet av forrige århundre, jfr. Death by Government fra 1997. De fleste av disse falt ikke som følge av krigshandlinger, men som følge av interne forsøk på å modernisere folket.

Hitler, Stalin og Mao stiller i en særklasse. Ingen av dem var kristne, de var i beste fall kyniske brukere av religion til egne politiske målsetninger. Adolf Hitler er gjort ansvarlig for rundt 30 millioner døde. Josef Stalin er på tilsvarende vis tilskrevet 40 millioner dødsoffer og Mao Tse Dong 60 millioner døde.

På en slik bakgrunn er det kanskje ikke så rart at flere har søkt etter alternativer til den form for rasjonalitet som har vært framstilt som motpolen til logikken bak hekseprosessene.

Norske prosesser

• I løpet av perioden 1560 til 1700 finnes det kildebelegg for at om lag 770 mennesker ble formelt anklaget for en eller annen type trolldom ved norske rettsinstanser. Med et folketall på rundt 440.000 i 1665 hadde Norge relativt mange trolldomsprosesser i europeisk sammenheng.
• Blant de som fikk sine saker pådømt er det registrert 50 dødsdommer mot menn, mens litt i overkant av 250 kvinner fikk dødsstraff.
• I Norge skiller Finnmark seg ut. Med et folketall på 3.200 nordmenn og samer på slutten av 1600-tallet mistet over 90 mennesker livet i løpet av en periode på om lag 60 år.
Store Norske Leksikon

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 19. MAI 2015