Fri forskning

Jeg ser at det er diskusjon om forskningsfriheten på MF og andre teologiske utdanningssteder. Ansatte synes å føle seg underlagt «skjult styring», og ledelsen «beroliger» dem med at deres institusjon ikke er noen «konservativ bastion» lenger.­

Dette undrer meg stort. Jeg har vært forsker ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo i 45 år og mener å vite litt om fri forskning. Arbeidet ved mine to institusjoner har lært meg adskillig. Liksom MF har Radiumhospitalet et klart mål med sin virksomhet. For Radiumhospitalet er målet bedre diagnostikk og behandling av kreft.

Stråling. For 40 år siden jobbet mange av oss med strålingskjemi. Modellsystemene våre var vannløsninger av biologisk viktige molekyler, og målet var å forstå hva som skjer under strålebehandling. Men så gikk det fra høyeste hold ut en oppfordring til oss om å «nærme oss pasienten i senga» i forskningen vår. Nesten alle fant vi det rimelig, og tok fatt på bar bakke. For mitt vedkommende ble resultatet den nye behandlingsmetoden «fotodynamisk terapi» (lys pluss fargestoff), og i dag har mer enn 1 million hudkreftbehandlinger med denne metoden blitt utført.

Fruktbar. Selv om jeg er en sterk talsmann for fri naturforskning, innser jeg at dirigeringen av oss mot pasienten var fruktbar. På mange måter er vår situasjon og rolle og MFs sammenlignbare: På MF skal man utdanne forkynnere for det norske kristenfolk på liknende vis som kreftbehandlere skal utdannes ved Radiumhospitalet. Hvis vi drev «vannforskning», ville det skapt mistillit blant kreftpasienter. Likedan skaper «historisk-kritisk, ikke-konservativ» forskning mistillit til MF i det norske kristenfolk. Kristen teologi handler utvilsomt mest om åndelige eller transcendente tema: Hvordan skal budskapet i Det nye testamentet forkynnes for at mennesker skal komme til tro?

For en forkynner dreier det seg først og fremst om tro, kristen tro. En troende forsker innen teologi har en dimensjon i sitt arbeid som er langt viktigere enn en kaldklok klamring til sekulære metoder. Jeg kan ikke se annet enn at både trosbekjennelsen og nytestamentets budskap er klart, i hvert fall hva kardinalpunktene angår: Inkarnasjonen, rollen til Jesus, synd i en absolutt, Gud-gitt skala, omvendelse, evig liv og mening med livet, for å nevne noe av det jeg oppfatter som viktigst, og som har fungert godt for meg, både i mitt profane forskerliv og i mitt åndelige liv. Med hjertet vendt til Herren kan det forskes mye, tenkes mye godt, forkynnes mye viktig og rett. Dette har våre store forkynnere og teologer i tidligere tider forstått og – etter fattig evne – levd etter.

En fast borg. Tenk om MF kunne gjenoppstå som «en fast borg» for bibelsk teologi. Rektor burde tenke gjennom om kanskje begrepet «en konservativ bastion» faktisk er et honnørord i ørene på dem han er satt til å tjene. Tenk om MF-teologer kunne utdannes og inspireres til forkynnelse av evangeliet slik at 1 million mennesker kunne finne fram til tro i en tid med ekstrem forvirring om hva som er godt og vondt, hva som er rett og galt, hvordan Gud vil vi skal leve og hva frelse er.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8.9.2014