Vi frykter et nytt Irak

Alle lider i Syria, men den 2 000 år gamle kristne minoriteten er spesielt utsatt. Dokumentasjonen av de syriske kristnes lidelser er etter hvert massiv. Kristne blir i større grad enn andre grupperinger ofre for voldsbruk, kidnappinger, voldtekter og drap utført av jihadist-grupper.

Før krigen var kirken i Syria blant Midtøstens største. Men nå er så mange som 600 000 av Syrias 2,2 millioner kristne drevet på flukt, ifølge den katolske hjelpeorganisasjonen Aid to the Church in Need.

Irak på nytt?

«Nå er troen vår dødstruet, (…) etter samme mønster som vi har sett i nabolandet Irak», skrev biskop i den kaldeisk-katolske kirken i Aleppo, Antoine Audo, nylig i den britiske avisen The Telegraph. Han forteller at alle kristne familier som har råd til det, har flyktet til Libanon.

Stefanusalliansen hadde jevnlig kontakt med Audo da vi tidligere var involvert i hjelpearbeidet for irakiske flyktninger i Aleppo.Syria tok imot opp mot to millioner flyktninger fra Irak, hvorav om lag en halv million kristne.

Kaoset etter den USA-ledede invasjonen i 2003 førte til en rekke drap og kidnappinger utført av militante islamister. Kristne nabolag, kirker, butikker og eiendommer ble rammet av terror. Før invasjonen var det rundt 1,5 millioner kristne i Irak. Ifølge irakiske kirkeledere kan det nå være så få som 200 000 tilbake.

Ingen kunne forestille seg at de kristne i Syria ville lide samme skjebne kun få år senere.

«Ikke lenger plass til oss»

Kristne syrere som flykter til Libanon oppsøker kirkene for å få hjelp. George Saliba, syrisk-ortodoks erkebiskop i Libanon, er overveldet: «Jeg ønsker å hjelpe så mange som mulig, men [vi] har hundrevis av nye flyktninger fra Syria hver uke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.»

Den syrisk-katolske patriarken Ignatius Ephrem Josef III beskriver de kristnes flukt som «et stort exodus som finner sted i stillhet».

Den prisbelønte svensk-assyriske journalisten Nuri Kino har gjennomført intervjuer med flere hundre kristne syriske flyktninger i Libanon og Tyrkia. Funnene er presentert i rapporten «Between the Barbed Wire». Der kan vi lese grufulle historier om hvordan voldtekter, trusler, kidnappinger og mord er blitt en del av hverdagen for de kristne.

En kvinne forteller hvordan ektefellen og sønnen ble henrettet av islamister – bare fordi de var kristne. Andre forteller om assyriske jenter som blir kidnappet, tvangskonvertert og giftet bort til jihadister. Kino oppsummerer situasjonen slik:«By etter by blir tømt for kristne. (…) Vår nasjon og vår religion blør. De er her fra tretti andre land for å etablere en islamistisk stat. Det blir ikke lenger plass til oss.»

Frykt for islamiststyre

Hvordan kunne de fredelige demonstrasjonene mot president Assad i 2011 ende opp i dette marerittet? I de tre årene siden konflikten begynte, har militante islamister strømmet inn i landet, ikke bare for å kjempe mot Assads brutale armé, men for å etablere en islamistisk stat.

Jihadistiske grupper utgjør nå det største segmentet av opprørerne.Det er mer enn 250 kjente militsgrupper i Syria, og konflikten har på mange måter utviklet seg til en alles kamp mot alle. Etniske og religiøse minoriteter er spesielt utsatt. Siden de kristne ikke har egne militsgrupper til å forsvare seg, er de ekstra sårbare.

Kristne syrere frykter en fremtid der en allianse av islamistiske opprørere kommer til regjeringsmakt. Da kan det bli som i byen Raqqah nylig, der islamistene som tok kontroll over byen krevde at de kristne skal betale en særskilt skatt (jizyat) – og at de må utføre sine religiøse ritualer bak lukkede dører, uten å være synlige eller hørbare for muslimer. Ingen kristne symboler er tillatt i det offentlige rom, og alle må rette seg etter islamske kleskoder og matforskrifter. Raqqahs lokale kristne ledere måtte signere en kontrakt som ga dem tre valgmuligheter: Å konvertere til islam, å overholde bestemmelsene i kontrakten – eller å bli ansett som fiender av islam som må bekjempes.

Hva kan vi gjøre?

I Syria ser vi på ny hvordan minoritetene i en konflikt blir stående i kryssilden mellom de stridende parter, utelatt både fra det internasjonale blikk og fra forhandlingsbordet. Og vi hører på ny fundamentalistenes forskrudde løgner om at landets kristne er «agenter for Vesten» og «forrædere». Enda et ekko fra Irak.

Vi oppfordrer norske utenriksmyndigheter til å kontakte FNs spesialutsending til Syria og be ham holde et skarpt fokus på de etniske og religiøse minoritetene. Disse må få en plass ved bordet når det skal forhandles om en politisk løsning i landet. Rettighetene til alle landets borgere må beskyttes, uansett religiøs og etnisk identitet. Her har utenriksminister Brende en mulighet til å vise at han vil videreføre UDs viktige «minoritetsprosjekt», som Støre i sin tid initierte.

Må stå sammen

Vi oppfordrer alle til å støtte frivillige organisasjoner og kirker i Syria og nabolandene som gjør en formidabel hjelpeinnsats. Det overordnede målet må være å hjelpe syrerne til å bli værende. Når dette ikke er mulig, må vi yte hjelp til dem som tvinges på flukt – enten de kommer til Libanon, Tyrkia eller helt til Norge. FNs Høykommissær for flyktninger har bedt FN-landene om å ta imot 100 000 flere syriske flyktninger de neste to årene. Her må Norge ta sin del av ansvaret.

Det er lett å bli motløs i møte med den massive volden i Syria. Da er det viktig å minne om at den hjelpen mange nordmenn gir til frivillige organisasjoner som jobber i Syria, bidrar til å redde liv og gi håp for svært mange mennesker. Det gjelder ikke minst de lokale kirkene i Syria og nabolandene, som med svært begrensede midler gjør alt de kan for å lindre nøden. Nå er det viktig at vi står sammen med dem i en ekstrem og krevende tid. Vi har sett at det nytter.

Hans Aage Gravaas

Generalsekretær i Stefanusalliansen

Kilder (alfabetisk): Aid to the Church in Need, Asia News, Caritas, Christian Solidarity Worldwide, FN, Hudson Institute, Morning Star News, Nuri Kino («Between the Barbed Wire»), Syrian Observatory for Human Rights, The Telegraph, VG m.fl.

Publisert som kronikk i Vårt Land, 14.april 2014.