Rovdyrkapitalisme, Krig Mot Terror, og Islamofobi

INNLEDNING

Etter min mening er misbruker man islamofobi-begrepet når man stempler forsiktige former for islamkritikk som islamofobi. Dette kan sammenlignes med hvordan israelvenner stempler israelkritikk som antisemittisme. Det er dermed kun ytterligående varianter av islamkritikk som rettmessig kan kalles islamofobi.

Når det er sagt, legger jeg til at jeg personlig har et svært positivt syn på Islam, selv om jeg er en ikke-muslim. Jeg mener at det islamistene står for, er uislamsk vranglære. I min artikkel med tittelen "Islam Fordømmer Jødehat og Terror" viser jeg med en rekke koransitater at både antisemittisme og terror er uislamsk. Artikkelen kan leses her: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat15/thread439669/

Hvordan oppsto Islamofobien? Den er delvis en konsekvens av islamistisk terror. Men kun delvis. Det finnes også en lang rekke øvrige årsaker. Jeg vil i følgende artikkel redegjøre for noen av dem.

Jeg liker å starte med en ”disclaimer”: Det jeg skriver er mine egne svært subjektive meninger og antagelser, og bør ikke ses på som objektive fakta.

ØKONOMISKE ÅRSAKER

Skribenten Mehrab Reza har skrevet: "Islam has been masked with a "Bogey-Man" persona and blamed for any misfortune that befalls us. This has led to the citizen support of the unbefitting invasion of Iraq under the delusion of a nuclear threat, torture cells such as Abu Ghraib and Guantanamo, and hate-crimes against peace-loving muslims in America"[i].

Islamofobien er en dårlig unnskyldning for "The Global war on terror", en krig som kommer til å fortsette etter tilbaketrekkingen fra Afghanistan i form av bla. a. drone-krig, utallige topphemmelige CIA-operasjoner (Black Ops), Israels krig mot Palestina samt mulige kriger mot Iran og Syria[ii].

Jeg tror islamofobien i noen grad er en konsekvens av USAs trang til å slå kloa i mest mulig av Afghanistans, Iraks, Syrias, Irans og Libyas naturressurser[iii]. Irak-krigen var jo langtifra den eneste av USAs kriger som var drevet av behovet for olje.

Det er antagelig også tette bånd mellom våpenindustrien og islamofobien. Den kanadiske muslimen Mona Mazigh har skrevet "Maintaining an anti-muslim discourse, where the Muslim is identified as the enemy, is … profitable for the arms industry and for many war supporters (Iraq, Afghanistan, Somalia, Yemen)[iv].

I denne sammenheng er det interessant å merke seg at USAs hær er gjennomsyret av islamofobi. Eric Prince, tidligere sjef for leiehær-firmaet Blackwater, ser på seg selv som "a christian crusader tasked with eliminating muslims and the Islamic faith from the globe"[v].

Da jeg snakket med professor emeritus Colin Green om saken, kom han med en god del interessante kommentarer. Han sa at da kommunismen falt i 1990, innså militær-industri-komplekset at de ikke lenger kunne tjene seg rike på antikommunisme. De pekte derfor ut en ny fiende: Islam. Da jeg spurte om de kyniske industriene har betalt folk for å spre islam-fiendtlige holdninger, svarte han at innenfor Rupert Murdoc’s medieimperium foregår det en god del slike ”bestikkelser” (på tross av at Murdoc selv ikke er særlig høyrevridd[vi]).

Den første gulfkrigen skjedde umiddelbart etter at kommunismen raknet opp. Og utover 90-tallet spredte amerikanske medier islam-fiendtlige holdninger, og en rekke actionfilmer utpekte arabiske muslimer som fienden. Eksempler er The Siege, True Lies, Executive Decision, Hot Shots 2, og mer nylig, The Hurt Locker. Både media og Hollywood er tett knyttet til militær-industri-komplekset[vii].

Dersom Karl Marx hadde levd i dag, hadde han vel sett på islamofobien som et middel rovdyrkapitalistene bruker for å trampe på proletarene (muslimene). Jeg er dog ikke marxist.

MYNDIGHETERS ROLLE

Det er et historisk faktum at Israelske myndigheter har brukt fiendtlige fremstillinger av Islam for å begrunne sin krig mot muslimer. Islamofobi er jo nødvendig for å beholde et ”Greater Israel”.

I 1986 var Benjamin Netanyahu redaktør for den islam-fiendtlige boken "Terrorism: How the West Can Win".Shimon Peres er kjent for å si "We will not feel secure until Islam puts away its sword", og Yithzak Rabin uttalte "The religion of Islam is our only enemy".

Også de tidlige sionistiske pioneerer var Islam-fiendtlige. David Ben Gurion uttalte "We fear nothing but Islam"[viii], og Ze'ev Jabotinsky sa "We Jews, thank God, have nothing to do with the East. . . . The Islamic soul must be broomed out of Eretz-Yisrael. . . . [Muslims are] yelling rabble dressed up in gaudy, savage rags."[ix]Jeg har selv lurt på om sionistenes islam-fiendtlige holdninger kanskje var noe av grunnen til at FN i 1975 vedtok at sionisme er rasisme. Man kan jo ikke demonisere palestinere uten å demonisere deres religion.

Over til amerikanske myndigheters rolle. En bør huske på at både våpenindustrien og oljebransjen har sterk kontroll over det hvite hus[x].

George W. Bush brukte utrykket ”crusade”. Barak Hussein Obama derimot, sier ofte ”Salaam Aleikum” og ”the Holy Quran Tells Us” i sine taler. Dette har fått konspirasjonsteoretikere til å mene at han er muslim.

Andre konspirasjonsteoretikere hevder at Barak Obama er islamofob[xi]. Selvfølgelig er denne konspirasjonsteorien bare tull og tøys, men jeg skal si litt om den likevel. Hans krig mot terror, samt enkelte av hans uttalelser kan tas til inntekt for dette synet.

Hvis man leser talene hans mellom linjene vil man oppdage et nedlatende syn på muslimer. Han anser for eksempel Irak-invasjonen som en ”ustrategisk tabbe”. Å drepe mellom 100.000 og 500.000 mennesker var altså bare en liten tabbe, ifølge Obama[xii].

Og da Obama talte for Israel-lobbyen AIPAC i 2008, hadde islamofobe i forkant sendt massevis av e-mailer der de hevdet at Obama er en farlig muslim, fordi han har Hussein til mellomnavn. Under talen svarte Obama på disse e-mailene ved å si:

“…I also want to mention that I know some have been receiving provocative e-mails that have been circulated throughout the Jewish communities across the country. And a few of you may have gotten them. They're filled with tall tales and dire warnings about a certain candidate for president. And all I want to say is let me know if you see this guy named Barack Obama, because he sounds pretty scary.

(Laughter)

But if anybody has been confused by these e-mails, I want you to know that today I will be speaking from my heart and as a true friend of Israel.”[xiii]

Obama viste bare selvhat når han ble konfrontert med e-mailer som gjorde et stort poeng ut av mellomnavnet Hussein. Her blander han altså islamofobi med sionisme, idet han kaller seg selv ”a true friend of Israel”.

INDIREKTE LINK

Alle vet at det finnes en svært direkte link mellom bosetterne på vestbredden, Tea Party-bevegelsen og islamofobi. Amerikanske islamofobe institusjoner overfører jo penger til utbygging av bosetninger[xiv].

Men hvor direkte er linken mellom militær-industri-komplekset, det Hvite Hus, israelske myndigheter og islamofobi? Den er nok ganske indirekte. Det er nemlig ikke slik at kyniske myndigheter og industrier er fulle av folk som hater islam.

Begreper som "kyniske industrier" og "militær-industri-komplekset", bruker jeg som samlebetegnelser på en lang, lang rekke forskjellige selskaper og industrier. Businessverdenen er nemlig ganske forvirrende for oss som ikke er økonomer. Den består jo av konglomerater, stråselskaper, datterselskaper (og tremenningsselskaper??). Dessuten eies det aksjer her og der. Alt dette er enda en grunn til å mene at linken er indirekte.

Man bør ikke glemme at Balfour-deklarasjonen av 1917, som sionister trykker til sitt bryst, krevde at "intet vil bli gjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina". Og det er religionsfrihet i USA (i hvert fall på papiret)[xv].

Derfor er det nok heller en god del opportunisme og pragmatisme blant topp-politikere og selskaper. De er ikke islamofobe selv, men de forstår at en spredning av islamofobi tjener deres politiske og økonomiske interesser. Man kunne kanskje sammenligne det med linken mellom doping og IOCC. Den er ikke direkte, men indirekte.

Barak Obama er som sagt verken muslim eller islamofob. Han er en pragmatisk opportunist som velger sine ord med omhu, avhengig av hvem han snakker til. Bush var også pragmatisk opportunist. Det skulle ikke overraske meg om en lignende opportunisme finnes innen Knesset, de har jo noen israelske, arabiske representanter.

Det hadde jo forresten vært gøy å arrangere en TV-debatt mellom en konspirasjonsteoretiker som mener Obama er islamofob, og en annen som mener han er muslim.

Dermed er det slik at verken USA eller Israel er i krig mot Islam. Jeg vil nok skuffe enkelte kristensionister når jeg konstaterer dette faktum, da jeg husker godt hvor rasende de ble på Bush når han sa at Amerika IKKE er i krig mot islam. Eller sagt med litt andre ord: Islamofobien er altså ikke årsaken bak USAs og Israels kriger. USA kriger hovedsakelig for økonomisk profitt, og Israel kriger hovedsakelig for nasjonalisme. Islamofobi er kun noe disse landenes høyreside bruker som et "virkemiddel" for å sanke støtte. Antagelig velger de å spre kristen sionisme og islamofobi fordi de tenker "siden vi ikke kan sanke støtte ved å bruke rasjonelle argumenter, må vi istedenfor spre irrasjonelle ideologier. Siden vi ikke kan appelere til de velreflekterte, må vi appelere til de ureflekterte".

For palestinere, afghanere og irakere etc er dette en katastrofe av dimensjoner.

For Israel er dette på lang sikt en ustrategisk måte å sanke støtte på. De fleste vestlige er verken kristensionister eller islamofobe, og kommer aldri til å bli det. For å sanke støtte i vesten, burde landet istedenfor trekke ut alle bosetterne, fjerne Gaza-blokadens unødvendige restriksjoner, rive de deler av muren som står på okkupert jord, gi palestinere tilgang til rent vann etc etc. Jeg tror at ved å gjennomføre slike tiltak kan Israel til og med sanke noe begrenset muslimsk støtte!

Som jeg har sagt i flere tidligere innlegg: Jeg er ikke palestinavenn kun av hensyn til palestinerne, men også av hensyn til Israel. Den arabiske våren utsetter jo landet for enda større risiko.

ØKONOMISKE INTERESSER BAK ANTIKOMMUNISME

Det hele minner jo om hvordan USA brukte antikommunisme for å legitimere sin krigføring under den kalde krigen. Den gangen som nå var det også i stor grad økonomiske og kyniske politiske krefter som førte til en spredning av antikommunisme. Våpenindustrien, særlig napalmprodusentene, tjente store beløp på antikommunisme, og sioniststaten ble sett på som USAs allierte i kampen mot kommunisme[xvi].

I eldgamle dager var det ”The White Mans Burden”-tankegangen som tjente kolonimaktenes økonomiske interesser. Det går dermed en slags rød tråd fra ”White Mans Burden” til antikommunisme til islamofob krig mot terror. Særlig ideen om å skulle ”sivilisere” og ”demokratisere” arabere minner jo mye om kolonitiden.

NEI TIL ANTISEMITTISKE KONSPIRASJONSTEORIER

Man må absolutt ikke overdrive jødiske sionisters rolle i denne saken. Dessverre finnes det noen konspirasjonsteori-pregete websider som gir jødene skylda for islamofobi, kyniske bransjer, og krig mot terror. Slike overdrevne påstander kan føre til antisemittisme, og antisemittisme må fordømmes.

Det er viktig å huske på at flertallet av verdens sionister er ikke-jøder. Da tenker jeg på kristne sionister, islamofobe, Tea Party, FRP, høyrepopulister etc. Forfatter Stephen Sheehi mener de tette bånd mellom USA og Israel skyldes i stor grad ikke-jødiske amerikanere[xvii].

ISLAMOFOB HISTORIELØSHET

Høyresidens islamofobe tror at det er ene og alene er en ekstremistisk tolkning av Sura 9,5 (Sverdverset) som fører til spredning av islamisme. Men jihadistenes dogmer er kun èn av mange årsaker. Øvrige årsaker er fattigdom, urettferdighet, analfabetisme…og ikke minst krig.

Oss i vesten mangler evnen til å se oss selv med ikke-vestlige øyne. Hadde vi hatt den evnen, ville nok verden ha vært et fredeligere sted.

Før amerikansk imperialisme og sionisme kom på banen, var det de europeiske kolonistene som herjet i de muslimske landene (Jeg har jo allerede nevnt ”The White Man’s Burden”). Dette ha satt dype spor. Borgerkrigen i Syria er delvis en konsekvens av de unaturlige grensene som europeerne trakk opp[xviii], på samme måte som at kolonistenes unaturlige grense mellom Irak og Kuwait bidro til konflikten i 1990-91[xix].

USA har i etterkrigstiden ført en hensynsløs undertrykkelsespolitikk mot Midtøsten, ved å gjennomføre mange militære intervensjoner, støtte Israels okkupasjon og støtte arabiske diktatorer. Det amerikansk-støttede statskuppet i Iran i 1953 er av sentral betydning. USA har riktignok i enkelte tilfeller vært muslimsk-vennlig, som da de reddet afghanerne fra Sovjet, og da de reddet albanerne fra Slobodan Milosevic. Men dette er unntaket fremfor regelen. 11. september 2001 var dermed delvis en konsekvens av USAs kriger og kupp i muslimske land fra ca. 1945 og fremover.

Etter 11. september valgte USA å gjennomføre mer av den samme politikken som utløste terroraksjonen i utgangspunktet. Dermed bør det være klart at krigen mot terror ikke hindrer spredning av islamisme. Tvert imot. Både USA og Israel gjør islamistene en stor tjeneste ved å slå i hjel et høyt antall muslimske sivile. Dette skaper hevntørst, og øker dermed islamistenes popularitet.

Det er som dikteren Wystan Hugh Auden sa:

I and the public know what all schoolchildren learn

Those to whom evil is done

Do evil in return.

ISLAM SOM SYNDEBUKK

Flere av Israels støttespillere, dog ikke alle, har et desperat behov for å ha en ytre fiende, en syndebukk. Det ser vi fordi de samme folka som var fanatiske antikommunister under den kalde krigen, har blitt fanatiske islamofobe i dag. Et eksempel er kristensionisten Hal Lindsey. Hans tidlige bøker var antikommunistiske, men på 90-tallet ble bøkenes hans svært islamofobe. Dermed kan man trygt si at en del ytterligående islamofobe, dog ikke alle, ikke ønsker at islamistisk terror skal opphøre. Forfatter Reza Aslan er enig med meg i dette[xx].

Les for eksempel Joel Richardsons bok ”The Islamic Antichrist”, der han bruker Bibelens endetidsprofetier for å beskrive Islam som ond, og for å legitimere krigen mot terror. Hvis islamistisk terrorisme skulle ta slutt, ville vel Joel Richardson havne i en eksistensiell krise. Da ville jo Islam ikke lenger være ”antikrist”.

Et annet eksempel er hvordan man innen både jødisk og kristen sionisme bruker palestinsk terror som en dårlig unnskyldning for å ”legitimere” okkupasjonen. Derfor ønsker både fanatiske, israelske nasjonalister og kristne sionister at palestinsk terror skal fortsette og fortsette, da de vil jo ikke miste deres dårlige unnskyldning. Det er nok dette den israelske historikeren Avi Shlaim hadde i bakhodet da han sa at sionismen er jødenes fiende[xxi]

Våpenprodusentene og oljebransjen utnytter folks behov for en syndebukk, da de ønsker selvfølgelig heller ingen avslutning av ”the global war on terror”. Andrew Bacevich omtalte denne krigen som en ”permanent krig”[xxii]. På tross av min motstand mot konspirasjonsteorier, falt jeg likevel for fristelsen til å nevne at det er nesten noe Orwelliansk ved denne krigen. I romanen 1984 utkjemper storebror kriger han aldri har hatt som intensjon å vinne. Han bare bruker dem for å styrke sin popularitet. Var det noensinne intensjonen å vinne ”the global war on terror”? (OK, da, dette var i noen grad en spøk).

Samtidig er oss venstrefolk nødt til å stille selvkritiske spørsmål. Ønsker vi virkelig at den amerikanske imperialismen skal stanses? Ønsker vi virkelig at Israels okkupasjon skal avsluttes? Eller har vi utpekt Israel og USA til syndebukker? Roper vi slagord mot USAs imperialisme, og mot Israels okkupasjon, mens vi innerst inne ønsker at begge deler skal fortsette? Behovet for en syndebukk er allmennmenneskelig, så venstrefolk er ikke immune mot dette behovet.

Hvis vi ikke ønsker en avslutning av Israels okkupasjon, fordi vi ikke vil miste syndebukken, så står vi i fare for å bli antisemitter. Det er med stor sorg jeg innser at en god del venstre-ekstremister har falt i denne fella.

AVSLUTNING

Islamofobi er altså et produkt av den rike verdens trang til å trampe på den fattige verden. Islamofobien er også krigsmaskinen USAs drivstoff, og krigsmaskinen Israels drivstoff. Derfor bør venstresidens verdensbilde blandes med anti-islamofobi.

Nei til Onkel Sam’s imperialistiske islamofobi!

Nei til sionistisk, nasjonalistisk islamofobi!

Den militaristiske islamofobien har jo krigsforbrytelser på rullebladet!!!

Helt til slutt:

Jeg er langt ifra den eneste som kobler islamofobien til økonomiske og politiske interesser. Det gjorde også Edward Said i hans bok ”Covering Islam”, samt i minst 2 av hans essayer[xxiii]. Den indiske forfatteren Deepa Kumar belyser temaet i boken med den treffende tittelen ”Islamophobia and the Politics of Empire”. Og forfatter Nathan Lean har skrevet et kapittel med den treffende tittelen ”To Washington and Beyond: Islamophobia as Government Policy”[xxiv]. I tillegg har akademikere som Stephen Sheehi og Juan Cole skrevet svært gode bøker og artikler om temaet[xxv].

KILDEHENVISNINGER

[i]Zia U. Sheikh, ”Islam, Silencing the Critics”.Side 13

[ii] http://www.thenation.com/blog/obamas-expanding-covert-wars

[iii]Jeg legger ved tre artikler som belyser USAs planlagte tyveri av Afghanske, Iranske og Syriske naturressurser:

Iransk olje: http://www.endtimesdaily.com/articles-1/no-007-art-of-deception-pres-obama-amp-the-oil-wars

Afghanske naturressurser: http://www.globalresearch.ca/the-war-is-worth-waging-afghanistan-s-vast-reserves-of-minerals-and-natural-gas/19769

Syrisk olje: http://www.theguardian.com/environment/earth-insight/2013/aug/30/syria-chemical-attack-war-intervention-oil-gas-energy-pipelines

[iv] http://rabble.ca/columnists/2013/10/islamophobia-or-anti-muslim-sentiment-uncovering-roots-anti-muslim-discourse

[v]Sitert i Reza Aslans bok ”How to Win a Cosmic War - Confronting Radical Religion”

[vi]Det kan hende at denne artikkelen forsøker å tegne et glansbilde av Murdoc: http://www.washingtonpost.com/opinions/five-myths-about-rupert-murdoch/2013/11/08/341837ea-47bf-11e3-b6f8-3782ff6cb769_story.html

[vii] http://www.youtube.com/watch?v=9yVH-cFXTYo Se også Al Jazeera English's dokumentar "Hollywood and the War Machine".

[viii]Både Rabins, Peres’ og Ben Gurions uttalelser om Islam er hentet fra Edward Saids bok ”Covering Islam”, s. XXVIII

[ix] http://www.loonwatch.com/2013/04/zionism-and-islamophobia-initial-encounters-with-islam-and-muslims/

[x] http://www.worldpolicy.org/projects/arms/reports/TiesThatBind.html I denne sammenheng er det viktig å merke at en av Avaaz sine hjertesaker er å hindre at selskapene overtar det hvite hus.

[xi] http://www.countercurrents.org/polya210511.htm Se også denne artikkelen: http://www.msnbc.com/msnbc/islamophobia-alive-and-well-and-obama

[xii] Obamas taler er noe diffuse. Se for øvrig kapittelet "Islamophobia in the age of Obama" i Stephen Sheehis bok "Islamophobia – The Political Campaign Against Muslims". Mer om Obamas syn på Irak-invasjonen I denne artikkelen: http://www.counterpunch.org/2012/04/12/the-irrationality-of-the-case-against-irans-nuclear-program/

[xiii] http://www.nytimes.com/2008/06/04/us/politics/04text-obama-aipac.html?pagewanted=print&_r=0

[xiv] http://www.alternet.org/world/follow-money-islamophobia-israel-right-or-wrong

[xv] Les om Balfour-deklarasjonen her http://snl.no/Balfour-deklarasjonen Les mer om religionsfrihet i Israel her: http://www.state.gov/j/drl/rls/irf/religiousfreedom/index.htm?dlid=208392&year=2012#wrapper

[xvi] http://usforeignpolicy.about.com/od/countryprofi3/p/usisraelprofile.htm

[xvii]Se kapittelet ”Islamophobia in the Age of Obama” i boken ”Islamophobia – The Political Campaign Against Muslims”

[xviii]Kapittel om Syria, s. 257, i Hilde Henriksen Waages bok ”Konflikt og Stormaktspolitikk i Midtøsten”.

[xix]Kapittel 22 i William Clevelands bok ”A History of the Modern Middle East”

[xx]Se hans bok ”How to Win a Cosmic War”

[xxi]Palestinakomiteens brosjyre ”For et Fritt Palestina” 2013. Side 41

[xxii] http://www.nytimes.com/2010/09/05/books/review/Bass-t.html?_r=0

[xxiii]Her kan nevnes essayene”The Battle Against Islamic Terrorism”(hentet fra boken “The End of The Peace Process”)og ”The Essential Terrorist” (hentet fra boken Blaming The Victims)

[xxiv]Kapittelet er en del av boken ”The Islamophobia Industry” av samme forfatter.

[xxv]Stephen Sheehi har skrevet boken ”Islamophobia – The Political Campaign Against Muslims”. Juan Cole har skrevet essayet “Islamophobia and American Foreign Policy Rhetoric”.