Blodhomo

Jeg kan ikke gi blod. Ta det med ro! Jeg skal ikke skrike: DISKRIMINERING, og innta den litt for klassiske offerrollen. Men jeg har noen personlige opplevelser om det blodige temaet.

I desember 2009 ble jeg frivillig i Røde Kors Oslo. På introduksjonskurset fikk vi en liste over hvor man ønsket å engasjere seg. Blodgivertjenesten var ett av disse alternativene, og jeg kunne gjerne tappe meg for en halvliter rødt gull og tygge jerntabelletter i en uke eller to. Men likevel visste jeg det bare ville vært obsternasig og meningsløst å føre det opp på listen.

Valget er tatt for meg, til tross for at jeg verken har HIV, syfilis eller et unormalt utsvevende sexliv. Da oppleves selvfølgelig det forhåndstatte valget en smule urettferdig. Jeg kan ikke ta ansvar for en hel statistisk gruppe... Ikke missforstå! Jeg en del av gruppen, men før det er jeg jo Martin – et enkeltindivid med blodtype A+, eller faglig: «A Rhesus D positiv»

«Men hvorfor kan ikke jeg gi blod når jeg kan dokumentere at det er friskt? Jeg er da ikke så mye mer løs enn mine hetero-kompiser», spurte jeg mannen i dressjakke på Røde Kors´ blodgiverstand. Nei, han synes det var rart han også at homser ikke kunne gi blod, men det var jo ikke han som lagde reglene ...

Så la oss se på reglene.

I givervurdering-skjemaet til Blodbanken (Transfusjons-tjenesten) på side to lyder spørsmålet: "(besvares kun av menn) Har du, eller har du hatt seksuell kontakt med andre menn?"

Videre i veiledningen for Transfusjons-tjenesten står det:

2.2.2. Risikosituasjoner for smitte som gir permanent utelukkelse fra blodgivning. Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med andre menn utelukkes permanent fra blodgivning.

Jeg sendte en mail til lederen for «Helseutvalget for bedre homohelse», Rolf Angeltvedt. Er ikke dette urettferdig?, spurte jeg. Svaret hans overrasket meg.

"Det som er viktig i denne saken er at menn som har sex med menn er såpass overrepresenterte når det er snakk om hiv og syfilis at for å sikre trygt blod er vi av den oppfatningen av at homofile bør idag som tidligere ikke være aktuelle som blodgivere. Dette kan føles urettferdig, men er ingen rettighet" - Rolf Angeltvedt.

LLH er av en annen oppfatning og mener dette er diskriminering av homofile. Så lenge man kan påvise at blodet er friskt bør alle innenfor gruppen «menn som har sex med menn» få lov til å være blodgivere. 

Rolf Angeltvedt på telefon 13.mars. Han bekrefter sitatet ovenfor og legger til:

- Men praksisen diskriminerer ikke homofile. Den utelukker bare menn som har sex med menn.

Altså kan man være homofil og gi blod! Man må bare leve i sølibat og aldri ha noe som helst seksuell kontakt med dem du er tiltrukket av...

Heterofile er mye heldigere på dette punktet. De kan få lov til å gi blod og samtidig ha så mye sex de bare vil. Det er når man gjør seg slike refleksjoner at man i en bitter stund kunne ønske at man var hetero. Heldiggriser!

Men valget om å være homo eller hetero var jo aldri mitt, og derfor får jeg heller bare stå med lua i hånden og se på de andre statsborgere gå ferdigtappet og likbleke ut av Blodbankens lokaler. Og som vi vet – de minker desverre i antall.

Det er ingen stor kampsak, sier Rolf videre på telefonen. Jeg er litt enig. Nei, det er ingen rettighet. Men helse-Norge skal vite at det bare er å ringe hvis de akutt skulle trenge noen livreddende dråper av friskt «A Rhesus D positiv».

Jeg stiller meg opp i den tomme køen på flekken!

- Martin Holvik