Nyheter

Syndige søndagsfristelser

Offisielt er jeg selvsagt i mot søndagsåpne butikker. Men så deilig det hadde vært!

Jeg er ikke noe søndagsmenneske. Søndag har alltid vært den kjedeligste dagen i uka. En klaustrofobisk dag, hvor jeg føler jeg må gjøre ordentlige ting, som å gå i skogen eller i kirka, og lage ordentlig middag fra bunnen – med poteter og saus som er handlet etter handleliste dagen før. Nå som jeg ikke lenger tvinges til å gå i kirka, står mulighetene i kø. Så deilig det hadde vært med søndagsåpne butikker! Jeg er selvsagt i mot det, offisielt. Men hvor mange søndager har jeg ikke brukt på å tråle gatene etter søndagsåpne Bunnpriser?

Her en søndag – etter å ha sjekket nøye om noen kunne avsløre meg – snek jeg meg inn på bloggen­ til Fotballfrue for å se hva alt ståket rundt henne ­dreide seg om. Før jeg ante ordet av det hadde jeg ikke bare sittet og surfet rundt i flere­ timer – jeg hadde laget lavkarbomiddag etter hennes ­oppskrift, jeg hadde sjekket åpningstidene på nærmeste interiørbutikk fordi jeg følte for å spise ­middagen på samme rose­dekorerte servise som hun har. Jeg hadde kontemplert over å male veggene­ kremhvite, kjøpe hvit sofa og innrede hjemme­treningsstudio i kontor­kroken til ­ektemannen. Det eneste som hindret meg i å løpe til ­butikken og kjøpe ­porselen, hårspray, cottage cheese­ og krølltang var at ­butikken var søndagsstengt.

Leder i Framtiden i våre hender, Arild ­Hermstad, viser konsekvensene av søndagsåpne butikker i kroner og øre. I et innlegg på Verdidebatt i for­bindelse med Høyres landsmøte forrige helg, ­opp­lyser han at vi nordmenn i fjor brukte 60 ­milliarder kroner på oppussing, 30 milliarder på elektronikk og tre milliarder på hudpleieprodukter­. Det hele er kronet med en julehandel på over femti milliarder.

Behovet for stimuli inntar oss i form av kreativ oppussingsglede. Kanskje nye møbler kan sprite opp tilværelsen? Vi shopper interiør til det ikke er mer å pusse opp og higer videre. Hva med en helt ny garderobe? Konsumet er kjedsomhetens sukker – raske karbohydrater som gir midler­tidig tilfredsstillelse. Etter en liten sukkerfaste blir gulroten søt og fristende.

Funker ikke det, går konsumet på kroppen løs. Man begynner med juicing, det nye for å drive slagget ut av kroppen. Forsvinner det, forsvinner tungsinnet. Ånden blir lett og man flyr av sted på placebo­effekten, man angrer ikke lenger, man juicer. Og milliarder av tonn med fruktkjøtt ­kastes og kjøres av sted med miljøforpestende laste­biler. På veien møter de kjøttransport – lastebiler ­fullastet med gris. Flesket går til dem som heller rømmer inn i usunn fråtsing og isolerer tilværelsen med fedme. Kyllingbryst masseproduseres til lavkarbofanatikerne.

Følg oss på Facebook og Twitter!

«Arbeiderpartiregjeringen vil avkristne ­Norge», kimet representanter for kristen-Norge for noen år siden. Avkristningen til nye regjeringen ­hører jeg lite om, men argumentene mot søndags­åpne ­butikker har kristenreligiøse undertoner. Den ­sittende regjering forsvarer forslaget om 
søndags­åpne butikker i frihetsideologisk ånd. Så hva skal vi velge, frihet eller kristendom? Ingen av delene funker som argument hvis vi skal stoppe dette statskuppet fra mammon med ­katastrofale miljø­ødeleggelser som konsekvens. Det er ikke mulig å motstå fristelsene fra den nådeløse ­invitasjonen til søndagsåpent konsum.

Men her snakker vi om invitasjon til å smake på en syndens frukt som det er umulig å slutte å spise videre på når man har tatt første bit.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter