Sure menn i fin bil

Offisielt har vi naturligvis sluttet å snakke om forskjeller på kvinner og menn, vi bruker ikke ordet biologi mer enn nødvendig, og diskusjonen om hvorvidt kjønn er en konstruksjon eller ei, tar vi ikke én gang til – jada, for alt vi vet finnes det sju ulike kjønn, det kan vi leve med – vi har lært oss å elske intetkjønn, for ikke å krenke noen.

Krig

Men når du sitter i en bil, er du den du er – ikke noe over-jeg, ingen steder er du mer overlatt til reptilhjernens forgodtbefinnende, du er tilsynelatende på vei til jobb, men hjernen vet bedre – det er krig, og bare den sterkeste overlever. Guttete tilbøyeligheter er ikke barnslig lek, det er forberedelser til det store slaget, vi er på hugget lissom, det fins en haug av uskrevne regler, og vi er på stadig utkikk etter alle som kan tenkes å fleipe med oss og true vårt DNA på lengre sikt.

LES OGSÅ: Menn med blodtrykk

Menns identitet er en hårball av paradokser. Ett av dem er Porsche-paradokset: Ingen liker en ­annen mann i Porsche, men alle ønsker seg ­dypest sett nettopp en Porsche. Dette er noe menn snakker om, før eller siden – kunne du tenkt deg å kjøre en Porsche, spør vi hverandre, helst over en øl med gutta. Det fins ikke noe klart svar på det. Det er et mysterium. De fleste svarer et klart nei, men da kommer oppfølgingen: Hvis du fikk den for femti tusen kroner? Nja, svarer du kanskje, hvis den var passe gammel og litt shabby, muligens ...

Cruisekontroll

Her forleden lå jeg i venstrefilen på E18, god driv innover, da en lav bil, klassisk italiensk rød, nærmet seg bakfra i samme fil. Jeg la meg over i høyre, og en Maserati gled forbi. Jeg kjører selv en sliten italiener, ikke noe å skryte av, men i og med at jeg hadde samme farge som Maseratien, følte jeg en slags plikt til å legge meg bak ham i høyre fil, opp i rumpa på’n, som vi sier, yppe litt, så jeg lå bak og småpresset, da vi passerte en grå Tesla, og da er reglene sånn nå for tiden, at Teslaer må utfordre alle. Jeg la meg i venstre, så Teslaen skulle få prøve seg på Maseratien, jeg så at han var klar for å bånne, men Maseratien gled bare videre mot Drammen, sannsynligvis på cruisekontroll, omtrent ti kilometer over fartsgrensen. Det sier seg selv at du ikke bruker cruisekontroll på en Maserati med en Tesla i hekken. Han skulle naturligvis sluppet Teslaen forbi, latt den få gi el-jernet, for så å se om det var mulig å holde følge. Slik er menn innrettet, det er sånn vi tenker. Hvis man forsøker å bortforklare dette, får man aldri nedkjempet IS.

LES OGSÅ: - Jesus ville kjørt Volvo 240

Konebil

Maseratimannen virket sur og lite leken, det luktet leasing, og det hele kunne vært en parentes på E18, om ikke en Ferrari meldte seg på rett etter Sande. Man kan se logikken i at en Maserati trekker på skuldrene over en el-bil, men her snakker vi nå om tre, knallrøde italienere – det var alvor, selv om vi alle visste at jeg ikke var helt med, jeg kjører en seconda macchina med bakseter som lukter våt bikkje, konebil, egentlig, men den er rød – så det var Ferrarien og meg mot Maseratien nå, med en Tesla på vingen. Vi lå i kø bak ham, kan hende én av oss blunket med lyset, mulig jeg hørte et horn, og noen kan ha vist en finger, men neida, Maseratien gled fortsatt bare rolig innover mot Oslo, stødig i 119.

Vi gadd ikke mer. Ferrarien dro av til Sand­vika. Teslaen forsvant ved Høvik. Jeg stakk av mot Skøyen.­ Maseratien kjører sikkert på cruise­kontrollen ennå. Det var akkurat som han ikke merket at vi var der.