Nyheter

Stille i stormen

Forrige uke druknet 13 barn i Middelhavet. I november ble 207 barn drept av Assads soldater. Det snakker ingen om.

Det er så lett å la være å snakke om det som er vanskelig. Heller snakke­ med naboene om julestria, og med kjæresten­ om den siste Netflix-serien. Overse et innlegg fra en gammel bekjent på Facebook som synes det er «litt morsomt» at menneskene­ på det lokale asylmottaket er rammet av svine-
influensa.

«NÅ MÅ DERE VÅKNE!» ropte­ Geir Tangen, lærer ved Håvåsen­ ungdomsskole i Haugesund i et Facebook-innlegg forrige uke. Han skrev om brannstiftere­ som hylles på internett som helter, som motstandsfolk, som mennesker som beskytter oss mot en okkupasjonsmakt. «Jeg skulle ønske Gunnar Sønsteby og Max Manus var i live og kunne­ uttale­ seg om en slik hyllest,» skrev han.

Innlegget er blitt delt titusenvis av ganger. Tangen er historielærer. Han trekker paralleller til samfunn og tider vi ikke liker å sammenlikne oss med. Til førkrigs-Europa, der en annen­ religiøs minoritet ble kalt for avskum, rotter og udyr, og måtte se sine hjem brennes ned.

Dehumanisering av folke-grupper er livsfarlig. Vi vet det fra vår nære historie. Vi ser allerede­ skremmende eksempler på at slike­ tanker blir til ord som blir til handling.

LES MER: De får ikke bli i Norge – de får ikke kommer hjem

Stemningsskifte

Det mest skremmende er hvor fort stemningen har forandret seg. Det er bare noen få måneder siden bildet av en druknet treåring på en strand, skapte ny forståelse av den grusomme krigen i Syria. Lille Alan kunne vært min eller din gutt. Mange fikk øynene opp for farene og desperasjonen til menneskene som flykter for livet. Engasjementet var dypt og bredt. Nordmenn gikk mann av huse for å hjelpe. Mange tenkte nok at dette kommer vi til å håndtere på en akseptabel måte.

Nå er situasjonen i Syria verre­. Forrige uke druknet 13 barn i Middelhavet på vei til trygghet i Europa. Nyheten fikk ikke spesielt­ mye oppmerksomhet. Den store saken i Norge er nå problemene flyktningene skaper når de kommer hit.

Selvsagt skal vi diskutere utfordringene det er for vårt samfunn når det kommer store grupper som skal starte et nytt liv her. Vi skal ikke rosemale. Hvis vi ikke diskuterer problemene, kommer vi ikke til å gjøre alt det vi trenger å gjøre for at dette skal gå bra.

Det er også åpenbart at noen av de som kommer nå, ikke har behov for beskyttelse. Vi har sett flere eksempler på mennesker som kommer til Norge som flyktninger, men skuffes over tilbudet de får og velger å reise tilbake. Det tyder jo på at akkurat disse ikke kommer fra en ekstremt utrygg situasjon.

Selvsagt er det riktig av norske medier å vise denne siden av historien. Men det betyr ikke at det gjelder andre flyktninger. At enkelte kommer fra trygge kår, endrer ikke det faktum at 1.481 mennesker ble drept i krigen i Syria i november, de fleste var sivile.

LES MER: – Vi setter egne behov så høyt at vi er villige til å utnytte sårbare mennesker

Politikernes makt

Akkurat nå er vi i en brytningstid, der potensialet for konflikter og polarisering­ er større enn jeg har opplevd tidligere. I situasjoner som dette­ hviler det et helt spesielt ansvar på våre politiske ledere­. De har en enorm makt til å påvirke­ folks holdninger og virkelighetsoppfatning. Måten de snakker om flyktninger på, er med på å definere­ hvordan vi andre tenker og handler.

Det er ingen hemmelighet at vi har et regjeringsparti som vinner stemmer og oppslutning på fremmedfrykt, det er bare å se på meningsmålingene. Derfor er det ikke overraskende at Fremskrittspartiet er svært tydelige i sin negative kommunikasjon om flyktninger. Men at statsminister Erna Solberg ikke er en tydeligere motvekt til Frp, er alvorlig. At hun ikke velger å bruke sin mediemakt til å være en tydeligere stemme for inkludering og humanisme, er skuffende. Heller ikke Jonas Gahr Støre, lederen i Norges største parti, har fore-løpig tatt en slik rolle.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Men politikere former ikke folks tanker alene. Media har et stort ansvar for å se på helheten i det bildet de velger å presentere. Og hver enkelt av oss har et ansvar­. De som vil at vi skal fortsette å være et anstendig land, der alle mennesker behandles som folk, kan ikke være en taus majoritet. Da blir vi en minoritet før vi vet ordet av det.

In the end we will remember not the words of our enemies, but the silence of our friends.

Martin Luther King jr.

Kaia Storvik er nestleder i Tankesmien Agenda.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter