Småby-folkene i Texas oppfylte fordommene

Ingen i reisefølget fikk juling på pub i småby-Texas, selv om en av oss hadde t-skjorte som antydet sympati med venstresidesynspunkter. Et skilt på veggen over en utstillingsdukke med generøst brystparti, fortalte at «her vil ingen bli anmeldt for seksuell trakassering», men ingen klådde. Det var likevel først da mannen min lot være å dytte til meg under bordet for å signalisere at jeg måtte vokte mine ord blant denne gjengen, at jeg virkelig begynte å lure på om fasaden løy om innholdet.

LES OGSÅ: Gud vil meg vel, tenkte hun – så åpnet avgrunnen seg

Spøkelsesby

Få timer tidligere ankom vi spøkelsesbyen Post i Texas for å søke ly for truende uvær. Vi ble ønsket velkommen av en benk med beskjed om at «You cannot walk with the devil, and hold hands with God», mens en kristen radiostasjon holdt andakt som inneholdt republikansk propaganda. Da tenkte jeg straks at her var alt som forventet. Benken sto inntil et slitt lite murhus titulert «Saddle Shop – Cowboy gear». Lynet blafret over himmelen, med tordenskrallet så tett etter at jeg hadde kastet meg ned på jorden og ropt om nåde, var det ikke for alt oljesølet på bakken.

Vi fulgte en støvete truck med skiltet Dickman Plumbing inn en humpet vei til en liten, rød pub på jakt etter mat og livstegn. «Ikke spør om de har vegetarmat, da får vi juling», hvisket jeg til reisefølget mens nysgjerrige øyne fulgte oss inn i det lille lokalet med et elghode iført cowboyhatt på veggen.

SE VIDEO: Bedehuset på Søreide lukker dørene for siste gang

Bedehusfeeling

Jeg satte countrysalmer på jukeboksen og planla som selvforsvar å si at Trump var en grei kar, da vi takket ja til å sitte ned sammen med rørlegger Dickman, to ektepar, pubeieren og en fyr uten fortenner. Nå må jeg ikke si noe galt, tenkte jeg, da samtalen nådde valgkampen i lys av skytingen i Dallas en uke tidligere. Vi forventet sterk støtte til hvite politimenn og utsagn om at Hillary sto i ledtog med djevelen. Men den eneste som forsvarte øye for øye-filosofien, mente Dallas-politiet fikk som fortjent på grunn av behandlingen av svarte. Han fikk raskt skjenn av kona som siterte Obama på at ingenting rettferdiggjorde drapene i Dallas og alle nikket alvorstungt rundt bordet. Fyren uten fortenner satte Beatles på jukeboksen.

Dagen etter besøkte jeg en kristen butikk med masse nipsgjenstander med bibelvers på, men bedehus-feelingen fikk jeg først da jeg så dama bak disken med bølgepermanent og briller. Mannen hennes var pastor i denne småbyen, og sammen drev de butikken, sa hun. Jeg syntes hun så skeptisk på meg, og planla å si at jeg skrev for a Christian newspaper in Norway og smøre på noen israelsympatier, da hun spurte hvor vi skulle videre.

LES OGSÅ: Bedehuskultur er på moten igjen

Småby-Texas

Da jeg tankeløst sa at vi skulle til Roswell for å besøke stedet hvor en UFO angivelig skal ha kræsjlandet i 1947, ble hun så begeistret at hun nesten smilte, rakte meg gjesteboka og ba meg signere mens hun fortalte om ting vi burde se i Roswell, samtidig som hun ville gi meg en magnet med bibelvers. Jeg fikk velge mellom en som sa at «du skal ikke ha andre guder enn meg», og en jeg i situasjonens ironi tolket som advarsel mot vranglære.

Det var først i den av rykte så åpenhjertige staten New Mexico at jeg fikk beskjed om å holde meg unna den typen folk – «they are the bottom of the barrel» – da vi slo av en prat med to uflidde, hjemløse personer. Nå kjører vi videre til Colorado. Her er marihuana legalisert, men jeg tviler på at noe kan overraske mer enn folket bak fordommene i småby-Texas.

Følg oss på Facebook og Twitter!