Meninger

Sex, hellighet 
og turisme

Fallosfeiringen er en påminnelse om hvordan det meste kan være hellig og brukes i en kultisk sammenheng.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En hellig shintofestival feires­ i Kawasaki like utenfor Tokyo. Gatene er fulle av folk. Men ikke alt er helt som man er vant med fra de fleste religiøse markeringer. I sentrum for feiringen er tre falloser­ av ulike størrelse som bæres rundt i en prosesjon.

Kanamara matsuri-festivalen, eller stålfallosfestivalen, finner sted hver første søndag i april. Her vises det til sex overalt.

Det handler ikke bare om de tre hellige fallosene. Mannlige kjønnsorganer av tre, store som kanoner, er plassert rundt om slik at kvinner kan øke fruktbarheten sin ved å ri på dem. Menn får angivelig bedre potens av å gi dem et forsiktig klapp.

Både voksne og barn suger på sukkertøysdildoer på pinne, mens de som er mer opptatt av riktig ernæring, kan kjøpe kinakål og andre­ grønnsaker, utformet som penise­r i forskjellige størrelser.

Fallosfeiringen er en påminnelse om hvordan det meste kan være hellig og brukes i en kultisk sammenheng. Mens sex er noe av det som blir ansett som mest fremmed i ritualer i de vestlige religionene kristendom, islam og jødedom, er det umulig å slippe unna her.

LES OGSÅ: – Både ­Bjørneboe og Sand hyller erotikken

Om ikke fallosfeiringen akkurat er typisk for shintoismen, er den heller ikke enestående. Lignende penisprosesjoner foregår hver vår ved Tagata Jinja-tempelet et stykke utenfor Nagoya. I den nærliggende Ogata Jinja-helligdommen blir fremstillinger av enorme kvinnelige kjønnsorganer på lignende vis æret og båret rundt. Troende kommer til disse to templene hele året og ber om potens og alle former for fruktbarhet.

Den japanske falloskulten er mindre fremmed enn det kan virke ved første betraktning. Også her i landet har vi hellige falloser rundt om i landskapet. I dag sier disse lite om tro, men er en påminnelse om den gamle, norrøne religionen vi ble tvunget bort fra da Norge ble kristnet.

Andre europeiske religioner hadde lignende forståelser av sex og kjønnsorganer som noe som kunne være hellig, før også disse trosretningene ble utryddet av kristendommen.

Fest og turister

Kanamara matsuri handler om fruktbarhet, potens og seksuell helse. Mens prostituerte tidligere var markante i kulten, har hiv-epidemien gitt den hellige festivalen et nytt fokus. Men både fruktbarhet, potens og kjønnssykdommer, det som tidligere var selve grunnlaget for shintofestivalen, kommer i dag fullstendig i bakgrunnen av hvordan denne feiringen er mer som en stor fest.

Her er alle velkomne. Voksne og barn, japanere og utlendinger, shintoister og turister. Og ingen setter spørsmål ved hvorfor du er her. Her er det ingen krav om korrekt tro.

De fleste tilreisende er slett ikke her for å gjøre ære på shintoismen. De er her fordi dette er eksotisk og gøy.

– Dag Øistein Endsjø

De mange japanske og utenlandske turistene setter samtidig et spørsmålstegn ved hvordan man skal forstå det religiøse perspektivet i festivalen. De fleste tilreisende er slett ikke her for å gjøre ære på shintoismen. De er her fordi dette er eksotisk og gøy.

Samtidig preger de mange ­nysgjerrige seremonien ganske­ mye. De fotograferer som besatte.­ ­Poserer foran den ene hellige fallosen etter den andre. Står i kø for å sitte på de store trepenisene. Stiller opp om noen av de lokale fallosbærerne trenger avlastning i prosesjonen.

Turister som strømmer til ­religiøse steder og begivenheter finner­ man i alle deler av verden. Men turismen arter seg svært så forskjellig. Den vanligste typen er den severdighets­søkende ­turisten som prøver å se det som er av mer kjente ting på stedene hen besøker. Og ­religiøse steder er som regel blant det man forventes å besøke de fleste steder.­

LES OGSÅ: – Alle som ikke er idioter, er feminister

Det er gamle templer, prominente kirker og andre hellige steder.

Domkirkene i byene er gjerne et must. Dette har for eksempel gjort Oslo Domkirke til et av Norges mest besøkte severdigheter, selv om verken historie eller­ ­arkitektur tilsier at det skulle være noen videre grunn til å besøke akkurat dette bygget.­ Men uansett, her stopper turistbussene. For millioner av mennesker er nettopp ferien tiden man opplever hellige steder.

For andre turister er den ­religiøse opplevelsen selve ­målet. Som med pilegrims­turister, mennesker som velger å bruke ferien­ på religiøse stevner, eller de som velger å besøke­ det økende ­antallet religiøse fornøyelsesparker.

Når religiøse steder blir reisens mål, blir turistene også gjenstand for helt andre forventninger. Det blir fullstendig feil å si at man drar på pilegrimstur til Mekka fordi Saudi-Arabia er slikt et spennende ferieland. Eller at man har tenkt å vandre pilegrimsleden til Santiago de Compostela for å gå ned i vekt.

Det er nok heller ikke et uttalt mål for de fleste som drar på bibelcamp på Sørlandet å få sole seg mest mulig.

Hinsides det meste

Det eksi­sterer knapt noen forventninger­ om hvordan man skal være om man besøker den japanske stålfallosfestivalen. Her passer det meste inn. Det tradisjonelle mannshierarkiet som ellers preger så mye av Japans seksuelle kultur, er vanskelig å få øye på her. Her er det kvinner og transpersoner som gjør mest ut av seg, mens menn er mer diskrete.

LES OGSÅ: Dropper kirkebryllupet i solidaritet med homofile

Men når man kan bli forledet til å tro at det handler om det ­totale sirkus, ser man shintoprestene og prestinnene gå stille mellom mengden. De lar seg ikke affisere av det sprudlende kaoset. De går frem til hver av de store fallosene og velsigner dem med den absolutte verdighet. Fallosbærerne bøyer andektig hodene mens dette pågår.

Etterpå vil presteskapet følge med i prosesjonen. Sammen med alle de festglade menneskene. Alle turistene. Alle som fotografer vilt i øst og vest. Så på denne måten er vi likevel alle deler av den religiøse begivenheten. Alle hører med.

Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger