Nyheter

Retten til å legge ut på lemenmarsj

Hva hvis bioteknologien gjør det mulig å framdyrke en mennesketype som er mindre opptatt av harryhandel og billig bensin og mer opptatt av miljøkamp og verdensfred?

Merete Thomassen

Førsteamanuensis i liturgikk ved Det teologiske fakultetet

Ti tusen lemen kan ikke ta feil, sto det på en av dodørene på Blindern på 1980-tallet, i graffitiens ungdom. Det var i de dager da vi ikke visste at det var en myte skapt av Walt Disney, at store flokker lemen legger ut på marsjer der de går blindt framover til de raser utfor stup i tusenvis, til den visse død. Biologene får gi presise svar på hva som egentlig skjer når lemen legger ut flokkevis på vandring. Uansett fanger sitatet på dodøra opp essensen i det som er i ferd med å bli et mer og mer påtrengende spørsmål i verden for tida: Vet flertallet alltid best? Har flertallet alltid rett? Ikke uten grunn har lemenmarsj blitt en metafor for hva som skjer når store grupper mennesker gjør valg som fører til at noe destruktivt skjer.

Trumps bibelstunt og KrFs dundrende nederlag

To saker har for min del den siste tida aktualisert en del refleksjoner over dette: Trumps famøse opptreden med Bibelen i hånd foran St. John’s Episcopal Church i Washington, og diskusjonen om den nye bioteknologiloven som ble vedtatt i Stortinget for et par uker siden og førte til et dundrende nederlag for KrF. Sant å si er det ikke bare Trumps bibelstunt som har aktualisert refleksjonene, men en lang rekke av hendelser før og under koronakrisen der frykten for amerikansk og europeisk populisme har blitt større og større.

Hvordan henger dette sammen med bioteknologiloven? Sammenhengen er ikke, som mange kanskje vil tro, at demokratiet, og dermed flertallet, har ført til at bioteknologiloven ble vedtatt. Sammenhengen er at bioteknologiloven i demokratiets navn kan være enda et skritt på veien mot et antidemokratisk samfunn. Vi kan bli i stand til å designe mennesker som vil velge å verken stemme fram Trump, Bolsonaro, Johnson eller andre høyrepopulistiske ledere som fører folk ut i katastrofen. Ville ikke dette være ønskelig? Nei. Ikke fordi jeg ønsker meg høyrepopulistiske ledere, men fordi jeg ønsker at vi skal få ta vare på vår menneskelighet, på godt og vondt.

LES OGSÅ: Merete Thomassen kjenner på «koronaskam»: – Har blitt mer egoistisk

Mennesker som ikke gjør dårlige valg

Jeg skal forsøke å utdype dette resonnementet. I en del miljøer er det stor skepsis mot demokratiet. Ikke fordi en i disse miljøene ønsker et diktatur. Tvert imot, det er mange gode mennesker som er skeptiske til demokratiet fordi flertallet ikke nødvendigvis gjør gode valg. Ti tusen lemen tar grundig feil, og demokratiske prosesser kan føre til stor ulykke. Det viser seg gang på gang. Folk flest gjør dårlige valg, og populismen er trolig en av de største truslene mot klimaet, menneskerettighetene og den rettferdige fordelingen i verden.

Så hva hvis det var mulig å designe mennesker som ikke gjør dårlige valg? Hva hvis bioteknologien gjør det mulig å framdyrke en mennesketype som er mindre opptatt av harryhandel og billig bensin og mer opptatt av miljøkamp og verdensfred? Transhumanismen forfekter dette. Filosofen Peter Singer er en av de viktigste transhumanistiske ideologene. Han viser hvordan mennesket gang på gang velger korttenkt og egoistisk. Genmodifisering og andre former for bioteknologi kan derimot forbedre mennesket. Det er fullt mulig å designe mennesker som er mer etisk høyverdige, klokere og snillere. Det transhumanistiske mennesket vil garantert ikke stemme på Trump eller andre populister. Det transhumanistiske mennesket vil gjøre gode valg.

Jeg vil kjempe til min død

Så hvorfor ikke kjøre på og skape mennesker som ikke legger ut på lemenmarsj mot stupet? KrF er av de få aktørene i norsk politikk som har forsøkt å peke på hva som kastes ut med badevannet gjennom bioteknologiloven. Det samme har flere teologer gjort. Ikke bare vil de med lav etisk refleksjon elimineres fra skaperverket, men også de med funksjonshemminger, et kromosom for mye, de som ikke er så produktive, alle som på en eller annen måte bryter med det høyproduktive og høyetiske idealet – med andre ord, de fleste av oss.

Selv om det kan være fristende å gi seg transhumanismen i vold for å slippe populistiske katastrofer, vil jeg likevel kjempe til min død for retten til å legge ut på lemenmarsj.

LES MER:

Dansk biotekforsker: Vi har sortert hele tiden – både i Danmark og Norge

Fosteret kunne ha Downs: – Legen tok abort for gitt, sier mor

«Jeg er feminist og syns abort er problematisk»

---

Fakta:

---

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter