Nyheter

Om hvorfor i all verden man faster

Fasten er kun meningsfull dersom den rydder plass til kjærligheten, skriver Jostein Ørum.

Tekstverkstedet fastelavnssøndag: Hvis fastetiden er en gåte, er fastelavnssøndag svaret.

Fastetiden kommer nå, som den stille, fine tiden, en førti dagers tid for å samle sitt utstrødde liv. Og det mest opplagte spørsmålet i møte med faste er alltid hvordan? Fasten er selvpåførte og frivillige begrensninger på livsutfoldelsen, som å spise mindre for en begrenset tid - eller å avstå fra kjøtt eller alkohol eller søtsaker.

Det har etter hvert oppstått andre former for faste som folk tar på seg i fastetider, som begrensninger i bruken av medier og sosial aktivitet. Men det mest interessante spørsmålet i møte med fasten er snarere hvorfor. For hvorfor i all verden faster man?

Svar: På grunn av kjærlighet. Fasten er kun meningsfull om den rydder plass til kjærligheten. Dette, og bare dette, er fastens mål og mening.

Paulus-definisjonen av kjærlighet

Kjærlighetssøkere har gjennom århundrene, i høytider og hverdager, tydd til Paulus sin definisjon av kjærlighet. Mange føler at de eier den, fordi den er stor og grensesprengende og iblant skaper hva den nevner.

«Størst av alt er kjærligheten,» sier man lett, men dette er ikke uten videre verken meningsfullt eller sant. Der vi på norsk har ett ord, kjærlighet, har det greske språket (som budskapet først ble nedskrevet på) fire ord til å dekke den samme meningen.

For det første har vi den kjærligheten som alltid er i vinden og alltid er omstridt; begjæret og den seksuelle kjærligheten. Her bruker Bibelen og det greske språket eros. Denne er stor, men det er ikke den som størst. For det andre er det filia, vennskapskjærligheten. Heller ikke denne er størst. Videre har vi de kjærlige familierelasjonene, storge. Og hvor stor denne enn er, er heller ikke denne størst.

Den er verdt det

Til slutt har vi agape. Dette er den kjærligheten som overskrider alt, som aktivt søker den andres beste, som ikke stiller betingelser og beregner. «Størst blant dem er agape.» Det er denne kjærligheten Jesus foldet ut, og det er denne hans etterfølgere har som oppgave å jage etter og spre videre.

Fastetiden er en kamp mot alt som hindrer denne kjærligheten i verden. De neste ukene er til for å redusere noe, slik at det i stedet blir plass til den agape som er tålmodig og velvillig, som verken misunner eller skryte. Man gir plass for å bli lik en kjærlighet som ikke søker sitt eget og ikke gjemmer på det onde. Den gleder seg definitivt ikke over urettferdighet, men over det som er sant. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

En slik kjærlighet er verdt et førtidagers oppussingsprosjekt.

BIBELTEKSTEN: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

1. Korinterbrev 13,1-7

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter