ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Man må puste inn for å kunne puste ut

Den som ber trenger aldri å miste motet.

ANNONSE
ANNONSE
Spaltist

TEKSTVERKSTEDET 6. SØNDAG I PÅSKETIDEN: Da Nordnorsk Symfoniorkester hadde sin første opptreden i 2009 valgte de å starte konserten med komposisjonen 4.33 av John Cage. Verket består av stillhet, ingenting annet.

Orkesteret satt klar på en utescene i Bodø sentrum og dirigenten bukket til et stort publikum. Så snudde han seg mot musikerne og løftet taktstokken. Orkesteret ble sittende med instrumentene i fanget, det eneste som kunne høres var summing fra byen, vind og måker som fløy forbi. Ellers var det stille. Etter tre satser fordelt på 4 minutter og 33 sekunder snudde dirigenten seg tilbake til publikum, bukket og tok imot applaus.

Lederen i orkesteret forklarte senere hvorfor de gjorde dette: «Vi måtte trekke pusten før orkesteret kunne begynne å leve. Vi behøvde ikke prestere noe, men pustet inn 4.33, stillheten og roen. Deretter kunne vi leve, og puste ut de vakre tonene til Grieg og Sibelius.»

Desperasjon og dårlig samvittighet

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer