Skrevet av Andreas Dingstad
Utsikten over Jerusalem er selve verdens historie, ja ikke bare det – den er jordens og himmelens historie, sa den britiske statsminister Benjamin Disraeli (1804-1881).
Jerusalem er både en by og en idé, et fysisk sted på jorden og en drøm. Det er «Guds by», stedet der jødenes tempel en gang sto, der Klippedomen i dag ruver med sin gullkuppel. Det er pasjonens by, hvor Jesus ifølge kristen tro døde og sto opp.
Som møtepunkt mellom jødedom, kristendom og islam opplever mange at byen har en egen tettpakket energi i luften, en dirrende intensitet som bærer med seg historiens mange teologiske og territorielle krav på arverett til det egentlige Jerusalem.
– Fortellingen om Guds by, Jerusalem, er også en sentral del av skandinavisk kultur- og religionshistorie, fastslår forskerne Dr. Eivor A. Oftestad, professor Kristin B. Aavitsland og førsteamanuensis Ragnhild J. Zorgati. De har nylig startet et forskningsprosjekt ved Det teologiske Menighetsfakultet: Tracing the Jerusalem Code: Christian Cultures in Scandinavia.
Gjennom litteratur-, kultur- og idéhistorie, teologi og arkitektur skal forskerne de neste tre årene undersøke hvordan forestillingene om Jerusalem har vært formende for politikk, kultur og tro gjennom Norges kristne historie.
LES OGSÅ: Nye sammenstøt ved al-Aqsa-moskeen i Jerusalem
Salomos tempel
Under prosjektåpningen på Menighetsfakultetet nylig, foreleste professor Victor Plahte Tschudi fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om Salomos tempel. Det ble brutt ned og gjenreist på nytt, først i byen selv, og siden utallige ganger gjennom arkitekturhistorien, både som modeller og «kopier». Tempelet er ifølge Tschudi en nøkkel til å forstå utviklingen av hele den europeiske arkitekturhistorien.
– Tempelet har vært fysisk borte i nesten 2000 år, det har derfor vært opp til ulike kulturer å visualisere det på nytt – med en stadig fornyet politisk, religiøs og estetisk aktualitet. Alle skal ha sitt Salomos tempel, noe som gjør det helt unikt i arkitekturhistorien, uttaler professor Tschudi.
– Forsøkene på gjenskapelse er utallige. Blant annet Det sixtinske kapell henter klar inspirasjon fra tempelet.
Fortellingen om tempelet og tabernakelet fungerer også som en slags alternativ kanon til den klassiske vestlige arkitekturhistorie, ifølge Tschudi. I Norge var det Bibelen, og ikke Vitruvius Pollos' klassiske 10-bindsverk Om arkitektur som ble lest, fremhever han.
– Fra Det gamle testamentet, og andre kilder om tempelet, har vi forestillinger om rommets egenart, som et «ladet» volum, og steinvegger satt sammen som om de var urørt av menneskehender. Et slikt ideal om ubearbeidet naturstein, som i tempelet i Jerusalem, finner vi igjen helt opp til vår egen tid, slik som i Jensen & Skodvins Mortensrud kirke.
Professoren sier at dagens interiørmagasiner ofte snakker om luft og rom, som ikke er en arkitektonisk kvalitet.
– Kanskje kommer det fra en idé om arkitekturen med utgangspunkt i Salomos tempel, sier han.
LES OGSÅ: 60.000 fra USA på Vestbredden
Professoren mener den «hellige arkitekturen» også kan ses i sammenheng med teologiske og politiske legitimeringsstrategier for makt gjennom historien.
– Det barokke palasset, med utgangspunkt i El Escorial utenfor Madrid, er tuftet på beskrivelsen av det himmelske templet slik det er beskrevet i Esekiels bok, med sine inndelinger i borggårder, murer, tårn og det aller helligste. Slik legitimerer arkitekturen sekulær makt, med referanser til religionen.
Professoren sier at forskningsprosjektet ønsker å spore tempelet i arkitekturen over store tidsspenn og områder.
– Her hjemme finner vi også små «templer» i de mange bede- og menighetshus som Salem og Sion.
LES OGSÅ: Et enda bedre Jerusalem
Kodens dynamikk
Forskningsprosjektet undersøker tre hovedfelt: Jerusalem i skandinavisk middelalder, i de lutherske kongedømmene Danmark-Norge og Sverige på 1500-1700-tallet, samt innenfor vekkelsesbevegelsen, reiselitteraturen og orientalismen på 1800- og 1900-tallet.
Dr. Eivor A. Oftestad utgjør sammen med professor Kristin B. Aavitsland og førsteamanuensis Ragnhild J. Zorgati prosjektets lederteam.
– Dere snakker om egen «Jerusalem-kode». Hva betyr egentlig dette?
– Gjennom hele den kristne historien har Jerusalem hatt en spesiell betydning, ikke bare som et geografisk sted, men som det sted der Gud har kommet til syne. Samtidig finnes det en forestilling om at denne byen skal nyskapes, som det himmelske Jerusalem ved tidens ende. Disse dimensjonene ved Jerusalem har utgjort en grunnstruktur i vår måte å forstå verden på. Dette kommer til uttrykk i politikk, litteratur, kunst og teologi. Slik utgjør forestillingen om Jerusalem en «kode» til kulturen. Vi håper vi kan få nye perspektiver på historien ved å bruke disse Jerusalem-referansene som en slags linse, sier Oftestad.
Aavitsland gir konkrete eksempler:
– Da Skandinavia ble kristnet og fikk en litterær kultur, ble det maktpåliggende å skrive seg inn i frelseshistorien. Her var Jerusalem geografisk sentrum og historiens mål.
Etableringen av kristen kultur i Skandinavia sammenfalt også med korstogstiden, da det å være kristen innebar en væpnet kamp for Jerusalem og for kristenheten. I Skandinavias middelalderkirker er det tallrike spor etter bestrebelsen på å delta i denne kampen, forteller hun.
– Etter reformasjonen på 1500-tallet er ikke lenger det fysiske Jerusalem like viktig, fortsetter Oftestad.
– Men Bibelens historie om israelsfolket og tempelet i Jerusalem ble en viktig modell for de nye nasjonene. Monarkene styrte som Israels konger, og kriger og hungersnød forstås som Guds straff over synderne. Det utvalgte folk er ikke lenger kirken, men nasjonen. Jerusalem-modellen legitimerer altså makten og nasjonsbyggingen.
Hun sier at «vekkelsesbevegelsens inderliggjøring av kristendommen på 1800-tallet er et tredje eksempel».
– Hans Nielsen Hauge bruker Jerusalem-modellen for å motivere sin flokk. Jerusalems tempel er ødelagt, sier han, derfor finner man ikke Jesus der, men derimot i hjertet og der to eller tre er samlet i hans navn. Målet for vennesamfunnet er det himmelske Jerusalem, fremhever Oftestad.
LES OGSÅ: Rundt 1.500 mennesker samlet seg påskemorgen ved Hagegraven i Jerusalem
Lever videre
I middelalderen og etterreformatorisk tid på 15- og 1600-tallet bærer Jerusalem-koden preg av å være kirkens og elitens kode, mens på 1800-tallet, med pietismens inntog, utfoldes det revolusjonære potensialet i Jerusalem-koden av nye grupper, ifølge Aavitsland.
– På 18- og 1900-tallet skal utopien virkeliggjøres, noe vi ser eksempler på i skandinaviske menigheter som grunnlegges i USA. I likhet med Selma Lagerlöfs utvandrere til Jerusalem var målet å bygge den hellige byen på nytt, sier hun.
– Har det fysiske Jerusalem også hatt en sentral plass i nyere norsk kristendom?
– Ja, Norge har hatt et helt spesielt forhold til Israel og Jerusalem, særlig misjonsbevegelsen. Men også norsk venstreside, med Arbeiderpartiet i spissen, tok opp i seg mange av ideene om «det lovede land» og virkeliggjøringen av utopien – blant annet gjennom Kibbutz-bevegelsen.
– Hvordan fremstår Jerusalem-koden i en nordisk post-kristen virkelighet i dag?
– De eldre forestillingene lever videre, nå i mer «sekulære» former. Vi finner de blant annet i litteraturen, noe ikke minst Karl Ove Knausgård har vektlagt. Byen og bildene den maner frem fremstår hele tiden i nye sammenhenger, svarer Oftestad.
– Men det er fortsatt lett å se spor etter en tydeligere Jerusalem-kode. Hvem husker vel ikke Monsens gamle kart over Palestina, Det hellige land, som hadde en naturlig plass i ethvert klasserom og frem til vår tid har vært en udiskutabel del av dannelsen? skyter Aavitsland inn.
LES OGSÅ: Løper i gang pilegrimsstafett fra Trondheim til Jerusalem
Folkeopplysning
Både Aavitsland og Oftestad presiserer at forskningen skal gjøres mest mulig tilgjengelig for publikum, gjennom publikasjoner og arrangementer.
– Intensjonen er også å bedrive god gammeldags folkeopplysning?
– Vi historikere er forpliktet til å gå i dialog med vår samtid. Vi planlegger derfor både åpne seminarer og vitenskapelige konferanser. Sammen med Institutt for fredsforskning setter vi søkelyset på hvordan historiske religiøse identiteter påvirker dagens politisk-religiøse konflikter og fredsarbeid. Vi planlegger også å trekke inn minoritets-perspektivet i samarbeid med Holocaustsenteret, for å se på jødisk og muslimsk historie i Skandinavia.
– Hva ønsker dere egentlig å oppnå?
– Før det første er det selvsagt å bidra med nye kilder og ny kunnskap. For det andre vil vi, med Jerusalem-modellen som linse, gi nye perspektiver på politisk og religiøs legitimering. For det tredje ønsker vi å skrive den norske kristendomshistorien på en ny måte, avslutter Oftestad.
LES OGSÅ: Kristne palestinere i klammeri med israelsk politi