Glimt av skjønnhet

TEKSTVERKSTEDET KRISTI FORKLARELSESDAG: Filmen «Den store skjønnheten», som gikk på kino for to år siden, starter med at Jep Gambardella feirer sin 65-årsdag. 40 år tidligere skrev han en roman som ga ham en sentral plass i Romas sosietet. Siden har det ikke manglet på fester, damer og rikdom.

På utsiden er det dans, smil og glede. Det er folksomt, men livet er tomt. For han har ikke skrevet en ny roman. Hvorfor? «Jeg fant aldri den store skjønnheten. Jeg fant aldri opplevelsen som sa alt. Derfor har jeg ikke hatt noe å skrive om.»

Tenker vi det samme om det å tro? At vi må se den store skjønnheten? At vi må oppleve noe som sier alt?

Smeltet sammen

En dag tok Jesus med seg ­Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell. Her ble Jesus 
forvandlet. Ansiktet fikk et annet utseende, og klærne ble hvite som lyset. Moses og Elia dukket opp, og snakket med Jesus. Moses hadde vært død 
i 1.250 år, Elia i 800. Det fantes ingen bilder, likevel ble de gjenkjent. Det var her Peter vil stoppe tiden, for alt fikk sin forklaring. Fortid, nåtid og fram-
tid smeltet sammen. Kunne dette øyeblikket 
vare? Hva med å bygge hytter slik at de kunne slå seg ned?

Det er en enorm kraft i en slik hendelse. ­Peter skrev begeistret noen år senere at han hadde 
vært øyenvitne da Jesus viste sin guddommelige­ storhet. Dette hadde formet livet hans. Men 
hvor mange er det som kan vitne om slike overnaturlige hendelser? Kan Gud åpenbare seg på andre måter?

Før og etter denne hendelsen, levde disiplene­ et hverdagsliv med Jesus. De spiste sammen. Gikk langs veiene. Sov. Møtte mennesker. Snakket sammen. Var skitne, trøtte og sultne. Noen ganger helbredet Jesus syke, gikk på vannet eller gjorde vann til vin. Glimtvis kunne de se at Jesus var 
noe utenom det vanlige. Men stort sett var det hverdag. Gud lar seg også finne i det enkle og hverdagslige.

LES OGSÅ: Kongen får ros for åpenhet om egen tro

Det vanlige

På slutten av filmen skjønner Jep Gambardella at den store skjønnheten ikke bare befinner seg i en enkelt hendelse. Den store skjønnheten finnes også i små glimt. I andre mennesker. I kunst. Arkitektur. Kjærlighet og vennskap. Til sammen danner disse glimtene en opplevelse som sier alt. Gambardella har sett nok, og han begynner endelig å skrive.

Var det derfor Gud gjorde slutt på Peters planer om å slå seg til ro? Skjult bak en sky var stemmen høy og tydelig. De tre kastet seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av frykt. Det neste de hørte var stemmen til Jesus som sa at de ikke skulle være redde. Da de løftet blikket, så de Jesus slik de hadde sett han mange ganger før.

Så dro de ned fra fjellet, med beskjed om å ikke fortelle om dette til noen. For nå skulle de tilbake til hverdagen. Menneskene. Behovene som skulle møtes. Det vanlige.

LES MIN TRO-INTERVJU MED LEO AJKIC: Leos legolære

BIBELTEKSTEN: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror ­Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene­. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste­ seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»

Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

Matteus 17,1-9

LES OGSÅ: Menigheter vurderer å ansette papirløse

Denne teksten ble først publisert i avisutgaven vår 17. februar 2017.