Et liberalt syn på mennesket

I går deltok jeg på et seminar i regi av Kristendemokratisk Forum, der temaet var menneskesyn og menneskeverd.

Når man diskuterer dette ­temaet er det ofte to spørsmål som stilles: Tror man at mennesket er godt eller ondt? Og hvilken verdi tillegger man mennesket? Svarene er vesentlige, fordi de ofte vil avgjøre hva man mener om en rekke andre, mer praktiske og politiske spørsmål.

Uendelig egenverdi

Mitt syn på mennesket er at vi er født like og likeverdige, og at vi har en uendelig egenverdi som ikke kan relativiseres. Man blir for eksempel ikke mindre verdt fordi man har langt hår eller fregner, funksjonshemninger eller er homofil. Menneskeverdet er det samme, uansett hvilke egenskaper man har.

I tillegg har jeg et realistisk menneskesyn. Jeg tror at mennesket har evne til å gjøre godt, men at vi også har et poten­sial for å gjøre ondt. Verden har fostret både Adolf Hitler og Mor ­Theresa, og jeg tror ikke alle ville gjort godt, bare forholdene ble lagt godt nok til rette.

LES MER: – Friheten til å velge bort et barn fører til ufrihet

Mer liberal med årene

Menneskesynet preges av ens religiøse og ideologiske ståsted.

Jeg anser meg selv for å være liberal-konservativ, og jeg er blitt mer liberal med årene. Jeg vet ikke hvorfor, men det kan skyldes at jeg ser mer positivt på fremtiden enn jeg gjorde før. Jeg betrakter dessuten ikke like lett negative utviklingstrekk som et tegn på forfall.

Men samtidig som jeg er liberal, har jeg noen standpunkter som mange betrakter som konservative. Jeg støttet for eksempel forslaget om å gi fastleger en mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort, og jeg har et relativt restriktivt syn i en del gen- og bioetiske spørsmål.

[ LES FLERE KOMMENTARER A FRA VÅRE SPALTISTER HER ]

Beskyttelse av minoriteter

Det er ikke meg imot å ha et konservativt syn i slike spørsmål. Men etter min mening kan synspunktene også begrunnes liberalt.

Sentralt i det liberale tanke­godset står ideen om at 
demokrati ikke bare er 
flertalls­styre, men også respekt for, og beskyttelse av, minoriteter. Det skal være lov å være — og å velge — annerledes, hvis det ikke fratar andre mennesker deres rettigheter.

I saken om reservasjonsrett mener jeg det var åpenbart at kvinners rett til (å bli henvist til) abort lett kunne ivaretas på en god måte, selv om en håndfull fastleger fikk mulighet til å reservere seg.

Det er også med slike begrunnelser jeg mener det er riktig å ha en liberal friskolelov.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Gradering av verdi

Hvorvidt et restriktivt syn på for eksempel abort kan betraktes som 
liberalt, er intuitivt vanskeligere 
å forstå. Men etter min mening er det ­mulig, og la meg gi et ­eksempel:

Sentrale liberale verdier er ­likeverd, likebehandling og like muligheter. Dette er idealer som de fleste vil ønske å strekke seg etter. Et menneske med Downs syndrom er hverken mer eller mindre verdt enn et menneske uten Downs.

Men i abortloven står ikke ­disse verdiene like sterkt. Der er det forskjellige grenser for å ta abort, avhengig av fosterets egenskaper. Den generelle abortgrensen er 12 uker. Men har barnet Downs syndrom, er grensen omlag 22 uker.

Abortloven indikerer altså at menneskeverdet kan graderes. Noen mennesker er mindre verdt enn andre, ettersom noen ­fostre har et svakere vern mot å bli valgt bort enn andre. Hvorfor vi kan tenke slik om ­mennesker før de er født, når vi ikke kan gjøre det etter at de er født, er vanskelig å forstå.

«De beste fostrene»

Det er dessverre ikke vanskelig å se for seg en gradvis utvikling, der ­selektive aborter blir stadig mer vanlig, og der menneskeverdet graderes enda mer.

Ifølge en svensk skala som er laget, kan selektive aborter innebære alt fra fjerning av ­fostre med tilstander som er uforene­lige med liv — til ren eugenikk, der man bevisst velger ut de «beste» fostrene. Så langt har det heldigvis ikke gått i Norge.

Står sterkere

Likeverdet står sterkere i dag enn da abort­loven ble innført i 1964 og senere ­revidert i 1975.

Det burde også vært reflektert i loven.

Kristin Clemet er leder i tankesmien Civita.