Nyheter

Det katolske 
øyeblikket

Det finnes et alternativ til Bernie Sanders og Donald Trump. I dag besøker han Sverige.

*Av spaltist Joel Halldorf

For 25 år siden falt muren, og den østeuropeiske kommunismen var beseiret. I USA erklærte statsviteren Francis Fukuyama at historien­ nå hadde nådd sin ende: Ideologienes kamp var over og den liberale kapitalismen hadde vunnet.

Man trodde seg å være framme, skriver professor Jayne Svenungsson om stemningen etter år 1989: De store freds- og kulturskapende prosjektene som startet etter 2. verdenskrig hadde nå nådd sin fullendelse. Troen på det gode, demokratiske samfunnet, på et generøst og inviterende Europa med fri bevegelse og åpne grenser, syntes å være ukuelig.

LES MER: Pavebesøket skal plastre sår etter 500 års splittelse

Radikalt og reaksjonært

I dag oppleves en slik eufori som avleggs. Vi ser et Esom har vist seg ute av stand til å møte kollapsen i Midtøsten. Vi ser høyre­populistiske bevegelser vokse seg 
stadig sterkere. Om ikke liberalismen står ved skafottet, så er den i det minste stilt spørsmål ved på en måte vi ikke har sett før.

Den politiske energien finnes i stedet i postliberale bevegelser som utfordrer 
den liberal-kapitalistiske orden. Dels gjelder dette det nyradikale venstre, med tenkere som Thomas Piketty og Naomi Klein, samt bevegelser rundt Bernie Sanders i USA og Jeremy Corbyn i Storbritannia. Dels gjelder det ny-reaksjonære populistiske partier, med Trump som største symbol og Brexit som den (hittil) største seieren.

LES OGSÅ: Den norske kirke forstod ikke pavebesøkets betydning

Et politisk program

Men det finnes faktisk en annen leder som drar fulle hus hvor han enn kommer. Neste uke besøker han Sverige: Den katolske kirkes leder, pave Frans.

Frans knyttes framfor alt til sine kraftfulle symbolhandlinger, som da han kysset en muslimsk kvinnes føtter, og når han velger å kjøre Fiat i stedet for limousin – men han har også et politisk program. Det ble blant annet tydelig da miljø-encyklikaen Laudato Si (Lovet være du) ble publisert for ett år siden.

Encyklikaen er en del av den katolske sosiallæren, den teologiske refleksjonen over den delen av politikken i moderne, industrielle (og nå post-industrielle) samfunn som Den katolske kirke har engasjert seg i på 1900-tallet.

Kjennetegnet for katolsk sosiallære er en betoning av de mellommenneskelige relasjoner som verken statlige byråkratier eller markedet regulerer. Dette kan være grupper som familien, den lokale fotballklubben, fagforeningen, studiegruppen og kirken hjemme. Politikkens oppgave er å gi denne sektoren, som av og til kalles sivilsamfunnet, forutsetninger for å blomstre.

I bunnen ligger et syn på mennesket som noe mer enn et individ med rettigheter og penger på bok. Mennesket er et relasjonelt vesen. Det gode samfunnet begynner derfor alltid med gode relasjoner.

LES OGSÅ: Pavebesøk er like krevende som da Obama kom

Store skuffelser

1900-tallet var utopi­enes århundre. Da muren falt kollapset den kommunistiske utopien, men den ble erstattet av den kapitalistiske. Også den hadde vakre løfter og store skuffelser. Vi drømte om frihet, men alt vi fikk var ­jeans og hurtigmatskjeder, som en karakter i nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitis bok Tiden second hand sukker når hun reflekterer over overgangen fra kommunismens mørke til kapitalismens tomhet.

De populistiske bevegelsene i Vesten akkurat nå, kan ses på som uttrykk for en slik skuffelse. De representerer en lengsel som forbruket ikke kan fylle, og som en politikk som har gjort markedet til sin fremste allierte står fullstendig tafatt overfor.

Nå fanger populistiske partier opp disse stemningene, men på lengre sikt har heller ikke de noe svar.

Det har derimot den 78 år gamle paven, som på mandag besøker Sverige. Kanskje har, som den britiske Labour-politikeren Maurice Glasman foreslår, det katolske øyeblikket kommet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter