Blind, men ikke stum

TEKSTVERKSTEDET 4. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN: Nå var Jesus og disiplene på vei mot Jeriko. Jesus hadde lagt ut på sin siste reise. Han prøvde å forklare disiplene hva som ventet i Jerusalem, men de klarte ikke å se det bildet han malte for dem.

De fleste pilegrimer på vei til Jerusalem la inn et stopp i Jeriko. Byen lå som en grønn oase like før oppstigningen startet. Jesus og disiplene planla også en pause her.

På denne tiden var Jesus en populær mann blant folket. Ryktene om ham og undergjerningene hans spredte seg raskt.

Helbredet på sabbaten

En blind mann som tilbrakte det meste av tiden sin ved byporten i Jeriko, ja, han hadde nok hatt god tilgang til fortellinger om Jesus. Han hadde sikkert hørt både om vann som ble til vin og om syke som ble friske. Kanskje hadde han til og med moret seg litt over det litt ­rebellaktige ved at Jesus hadde tråkket rundt midt i en åker under sabbaten?

Ja, han hadde nok også merket seg at Jesus hadde helbredet på sabbaten, og han hadde hørt at den som ble helbredet faktisk hadde vært blind? Det hadde vært mye snakk om denne hendelsen, for Jesus hadde til og med sagt at verken den blinde gutten eller foreldrene hans hadde syndet. Det var jo uhørt, men blafret ikke håpet et øyeblikk da han hørte dette? Den blinde mannen i Jeriko må ha hørt mye, og han hadde hatt tid til å tenke.

Begynte å håpe

Så krysses veiene til den blinde fra Jeriko og den sagnomsuste fra Nasaret. Den blinde mannen hørte at en diger folkemengde nærmet seg. «Hva skjer? Hva er dette for noe?» spurte han.

«Det er Jesus fra Nasaret som går forbi», fikk han til svar.

Og da løsnet ropet i den blinde mannen. Som blind hadde han ikke bare måttet tåle fattigdom og et tøft liv, men også skam. Han hadde vært en utstøtt, og han hadde måttet leve med en over­bevisning om at blindheten skyldtes synd. Men inni ham hadde dette håpet karet seg fast. For han hadde begynt å tro at Jesus fra Nasaret, han var ikke bare fra Nasaret. Og han ropte. Han ropte ikke på mannen fra Nasaret, men på Jesus, Davids sønn. Han ropte på Guds Messias, han som frelser.

Jesus stoppet opp. Folkemengden hysjet på den blinde som i alle fall ikke var stum – slik enhver god kirkegjenger også i dag ville ha gjort. For den ropende mannen hindret jo at folk fikk høre hva Jesus hadde å si.

Men ropet «Kyrie eleison» – «Herre miskunn deg over meg» – nådde gjennom folkemengden.

Nådde gjennom til Jesus

Som småbarnsmor vet jeg at idet du gir etter for den som roper lengst og høyest, har du tapt. Men en voksen mann som roper og ikke gir seg, en mann som treffer Jesus for første gang og umiddelbart forstår at Han er mer enn en populær helbreder; en mann som allerede er utstøtt, men som våger det siste han har og roper «Herre, miskunn deg» – han når gjennom. Og hans «Kyrie» ble etterfulgt av et gloria-sukk som gikk gjennom folkemengden da han fikk synet og folkemengden fikk se underet, tegnet på hvem Jesus er.

Mannen ble helbredet, og mye tyder også på at han ble en del av Jesu disippelfølge. Og selv om det ikke var mange dager han fikk sammen med Jesus, så skulle han likevel få se enda et under i hjembyen.­ For da Jesus kalte ned en av byens ledere fra et tre, understreket han at han ikke var en mann for konvensjoner. Han var og er en som tar imot alle dem som roper «Kyrie eleison» – både de utstøtte og de som selv har vært med på å støte ut andre.

BIBELTEKSTEN: Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!»

Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Lukas 18,35-43

Denne teksten ble først trykket i avisen vår 27. januar 2017.