Ballast, ikke belønning

TEKSTVERKSTEDET 2. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN: I mange år har jeg hatt et lite ikon på nattbordet, en billig kopi. Selve bildet er falmet og limt skjevt på den lille platen. Det kostet meg sju kroner i et egyptisk kloster, men ligger på nattbordet for å minne meg om noe jeg ikke har råd til å glemme.

Motivet viser to menn i en elv. Den ene mannen er kledd i en kamelhårskappe. Han er i ferd med å døpe den andre. Jesus har kommet for å bli døpt av Johannes i elven Jordan. En due flyr over de to, og en stemme sier: «Du er min sønn, den elskede, som jeg har glede i.»

Dette er en av Bibelens mest intime fortellinger. Vi blir vitne til det innerste og dypeste i et forhold. Det kjennes nesten like intimt som når David ser Batseba på taket, eller når Rut kryper under teppet til Boas. Men her er det forholdet mellom Gud Fader og hans sønn som annonseres for all verden. Vi får se inn til det innerste i Gud selv. Og der finnes det bare kjærlighet.

Henger uløselig sammen

Dette er det første som hender i Jesus offentlige liv. Alt som hender etterpå, henger uløselig sammen med det som skjer i elven denne dagen. Om vi leser noen linjer videre, ser vi Jesus dra alene ut i ødemarken, til den aller siste forberedelsen før den store oppgaven. Der venter nærkamp med ødeleggelseskreftene. Det er ikke en flankekrig. Den utkjempes i sentrum. Kampen står og faller med Jesu selvforståelse. Han blir fristet til å tro at han er en annen.

«Du er den som gjør steiner til brød,» sa stemmen. «Du er den som kan hoppe ned fra tempelet», sa stemmen. «Du er den folk skal bøye seg for», sa stemmen. Da kunne Jesus vite og si: «Nei, jeg er ikke det, jeg er den elskede.»

LES MER: Noen finner Gud i stjernene

Viktig rekkefølge

Jesus visste med seg selv, før han gikk inn i ørkenen, før han gikk ut til alle menneskene, før han møtte medgang og motgang, at han var Guds elskede. Resten av livet måtte han tviholde på denne identiteten. Når man vet at man er elsket, lar man seg ikke så lett lure av ros og ris og seiere og tap. Guds kjærlighet er fortellingen om hvem Jesus er, men også om hvem vi er.

Legg merke til rekkefølgen: Det var ikke slik at Jesus først bekjempet fristelsene, før han så kom til Jordan, ble døpt og fikk høre at han var elsket. Det var motsatt: Jesus kom til Johannes for å bli døpt og fikk høre at han var elsket. Deretter dro han ut i ødemarken for en 40 dagers kamp, som han gikk seirende ut av.

Legg merke til rekkefølgen: Det var den elskede som overvant, ikke overvinneren som ble elsket. Kjærligheten er ikke en belønning. Kjærligheten kommer før det.

Kjærligheten er ballast, ikke belønning.

BIBELTEKSTEN: Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Matteus 3,13-17

Denne teksten bler først publisert i avisutgaven vår 13. januar.