Religion

Bønn er terapi

Flere vitenskapelige studier har vist at jevnlig bønn henger sammen med noe bedre psykisk helse.

«Kjære Gud – hvis du bare hjelper meg med dette, så lover jeg å aldri be om noe igjen.»

Kjenner du deg igjen? Uavhengig av om vi tror eller ikke, vil de aller fleste av oss en eller annen gang i livet ha sendt en bønn til Gud eller høyere makter. Omtrent halvparten av alle nordmenn oppgir å ha bedt i løpet av det siste året, mens om lag 20 prosent ber jevnlig. Bønn er med andre ord noe som angår veldig mange av oss. Som fenomen er bønn mye omtalt i religiøse og teologiske kretser, men lite har vært sagt om psykologien i bønn. For hvilken effekt har bønn rent psykologisk?

Mestring

Jeg hadde en gang en pasient som var alvorlig deprimert. Ingen behandling hjalp, og ingenting av det jeg forsøkte å gjøre i terapien med henne så ut til å ha noen særlig effekt. Hun fungerte svært dårlig i hverdagen. Hun orket stort sett ingenting. Med ett unntak: bønn. Hver dag ba hun.

Jeg undret meg over hvordan hun klarte det. Hun fortalte meg at det var bønnestunden som hjalp henne gjennom dagen. Her kunne hun legge av seg det som tynget, om enn bare for en liten stund. Den daglige bønnen var for henne en livbøye som holdt henne flytende. Det ble også en livbøye for terapien, en mestringsstrategi vi kunne bygge videre på.

Bedrer helsa

Flere vitenskapelige studier har vist at jevnlig bønn henger sammen med noe bedre psykisk helse. Det finnes selvsagt unntak hvor bønn kan gi dårligere psykisk helse, for eksempel dersom bønn blir en tvangshandling, men den overordnete sammenhengen har vist seg å være svakt positiv.

Studier har også vist at folk som ber jevnlig har en rekke andre positive egenskaper; de baksnakker mindre, blir sjeldnere bitre, gleder seg mer på andres vegne og viser større omsorg for fremmede. Dersom vi antar at dette stemmer, hva kan da forklaringen være? Hvis vi ser bort ifra en eventuell overnaturlig effekt, finnes det en del psykologiske aspekter som kan bidra til forklaringen.

Indre dialog

I psykologien er vi opptatt av den «indre dialogen» til pasienten. Det vil si tanker, refleksjoner og tolkninger den enkelte gjør i møte med ulike situasjoner og personer. Vi har alle en slik «indre dialog» med oss selv, hele tiden. Denne kan være mer eller mindre bevisst, og mer eller mindre hensiktsmessig.

I sosiale situasjoner kan du for eksempel ha en indre dialog som handler om frykten for andres negative vurderinger av deg. Eller du kan gå i dagevis å gruble over noe dumt du sa eller gjorde i en eller annen situasjon. I terapi er nettopp poenget å bli seg bevisst disse tankemønstrene for å se nærmere på innholdet og på hvordan det påvirker oss.

Mindre selvopptatt

Bønn er en form for indre dialog, og har på mange måter noen fellestrekk med det som skjer i terapi. For det første starter alltid en bønn med at man dreier fokus bort fra seg selv og over på noe annet, i de fleste tilfeller Gud. Det skjer altså et skifte i perspektiv hvor man uttrykker det som er vanskelig overfor noen andre og ber om hjelp. Ved å sette ord på det vanskelige blir det også lettere å sortere i tanker og følelser som ellers kan oppleves kaotiske og overveldende.

For det andre kan bønn bidra til at man aksepterer det som ikke kan endres. Et viktig aspekt i terapi er å skille mellom det man kan gjøre noe med og det man ikke kan gjøre noe med. Ved å overlate det som ikke kan endres til Gud, kan det bli enklere å akseptere dette. Da kan kreftene brukes på det som kan gjøres noe med.

Gjennom å be, tilfører man også en ny stemme til den indre dialogen. Dersom din egen indre stemme stadig forteller deg hvor ubrukelig og dum du er, vil den nye stemmen – altså Gud – kunne gå inn og korrigere din selvkritiske stemme ved å bli en del av din indre dialog. Dette vil igjen kunne bidra positivt til den psykiske helsen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Endring

Bønn kan også bevisstgjøre behovet for handling. Ofte vil man ikke bare be på vegne av seg selv, men også for andre. Igjen vil endring av perspektiv være sentralt. Idet man snur oppmerksomheten fra egne vanskeligheter og problemer til andres vanskeligheter, aktiveres også tanker om hvordan en selv kan være med og bidra. For eksempel ved at man åpner lommeboken for ofrene etter jordskjelvet i Nepal, eller er litt ekstra oppmerksom på hvordan man omtaler andre bak ryggen deres. Det kan være med og forklare den positive sammenhengen mellom bønn og medmenneskelige egenskaper.

De fleste som ber, vil ikke bare be for ting som er vanskelig, men også takke for ting som er bra. Ved å sette ord på det man er takknemlig for, skjer det også noe rent psykologisk. Oppmerksomheten dreier fra det tunge og vanskelige i livet, til det som fungerer og er bra. Dette skiftet i oppmerksomheten gjør noe med sinnsstemningen vår. Vi føler oss lettere, og vil oppleve større grad av mestring.

Det er altså mye psykologi i bønn, men er det bare psykologi? Det er her vitenskapen slutter og troen begynner. For en troende, vil bønn også ha en uforklarlig dimensjon som ikke lar seg redusere til psykologi. Og kanskje er det nettopp denne dimensjonen, som rommer så mange muligheter og så mye mer, som gjør bønn til noe viktig og meningsfullt for så mange av oss.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion