Slutt på Israels ro

Det kan virke merkelig å kalle det Israel har opplevd de siste årene for fred og ro. Men Israel har aldri stått så sterkt og lidd så få tap som de siste ti årene. Det kan nå være slutt.

– Boblen vi har levd i har sprukket. Årene med ro er over. Vi står nå ansikt til ansikt med et nytt og vilt Midtøsten, skriver Ari Shavit – israelsk journalistveteran og forfatter av boken My promised land – i den israelske avisa Haaretz.

– Kombinasjonen av Hamas sin fanatisme, desperasjon og rakettkapasitet er bare forspillet til hva vi kan vente oss de neste tiårene, skriver Shavit.

LES OGSÅ: Angrep på boliger kan være brudd på folkeretten

Dratt inn. Israel hadde ingen planer om noen militær kampanje mot Hamas i Gaza denne gangen. «Operasjon støpt bly» i 2008 var planlagt lenge i forveien. Rakettangrepene fra Gaza kom som en ventet foranledning til å sette i gang. «Operasjon beskyttende knivsegg» – som angrepene på Gaza nå kalles – er derimot blitt tvunget fram av en uventet offensiv fra et desperat Hamas. Israel er denne gangen dratt inn i en krig de ikke ønsker – og som heller ikke Hamas hadde planlagt.

Trolig kom drapene på tre israelske ungdommer som en overraskelse på ledelsen av Hamas. Israel sier at drapsmennene er tilknyttet Hamas, men det er ikke kommet fram noe som indikerer at de handlet på ordre fra ledelsen. Hamas hadde nettopp inngått en fredsavtale med Fatah som skulle legge grunnlaget for en samlingsregjering. Å utføre terrorhandlinger inne på Fatahs område ville være en ren sabotasje av avtalen og vise at Israel hadde rett i at avtalen bare innebar at Vestbredden ble åpnet for Hamas-terror.

Da Israel svarte med å slå til mot alle Hamas-folk på Vestbredden, enten de hadde noe med drapet å gjøre eller ikke, mente Hamas det var nødvendig å vise at de ikke var så lette å knekke. De svarte med å sette inn sine nye langtrekkende raketter mot Israel.

De visste at dette ville utløse israelske bombeangrep mot Gaza som ville drepe mange sivile palestinere, ikke minst fordi Hamas har plassert sine militære installasjoner midt i boligområder. Men for Hamas gjelder det å overleve i en situasjon der de verken har venner eller finansieringskilder lenger.

LES OGSÅ: Trur Israel vil knuse Hamas militært

Repetisjon. Dette er ikke den første israelske militæroperasjon mot Gaza. Operasjonene «Sommerregn» i 2006, «Støpt bly» i 2008 og «Forsvarssøylen» i 2012 skulle knekke Hamas og ødelegge deres mulighet til å drive terror mot Israel.

Det som skjer nå, kan altså fortone seg som en repetisjon. Men det er mye som er annerledes denne gangen. I Egypt har president Sisi erklært krig mot Det islamske brorskapet, og dermed også mot Hamas. Hizbollah er opptatt med kamp mot islamistiske ISIL i Syria. De gamle fiendene Syria og Irak er i ferd med å ødelegges av borgerkrig.

Man skulle tro alt dette var godt nytt for Israel. De gamle fiendene er svekket eller borte. Men i deres sted kommer ikke fred og ro. I stedet kommer kaoskreftene. Syria og Irak har vist hva som er framtida. Dersom den nåværende Hamasledelsen svekkes, blir det ikke de moderate kreftene som overtar ledelsen. Et svekket Hamas betyr dessuten nye muligheter for Islamsk Jihad. Islamistiske Al Qaida-avleggere som Hamas har holdt unna, vil også få en sjanse.

Det er med andre ord lite som tyder på at militærkampanjen i Gaza vil gi israelerne mer trygghet, selv om den på kort sikt kan gjøre slutt på rakettangrepene mot Israel.

LES OGSÅ: Brende: – FN må oppfordre til våpenhvile i Midtøsten

På tomgang. «Statsminister Benjamin Netanyahu trodde han kunne opprettholde stabiliteten uten noen fredsavtale og uten noen allianse med de moderate palestinerne. Netanyahu tok feil. Den israelsk-palestinske konflikten eksisterer ikke i noe vakuum. Når det ikke er noen bevegelse mot fred, blir det vold,» skriver Ari Shavit.

Flertallet av israelerne er i prinsippet tilhengere av en tostatsløsning. Men de har slått seg til ro med at det går bra enn så lenge uten, og at kostnadene ved å inngå en fredsavtale vil være større. Mange er redde for at en palestinsk stat vil lide samme skjebne som Gaza.

Dermed har de moderate kreftene hos palestinerne aldri fått noen sjanse til å vise at de kan oppnå noe. Hamas har oppnådd å få frigitt palestinske fanger, mens Fatah gjennom sitt sikkerhetssamarbeid med Israel framstår som Israels lydige redskap. De palestinske myndighetene på Vestbredden må bare se på at israelske soldater arresterer og skyter folk, bryter seg inn i og river ned hus, mens Hamas slår tilbake mot Israel. Dermed mister Fatah troverdighet hos sine egne, ikke minst ungdommen.

Det alvorligste for Israel som har skjedd de siste ukene, er verken drapene eller rakettangrepene, men opptøyene i de palestinske byene i Israel. Det er ikke bare utenfra Israel er truet. Også det indre samholdet kan rakne dersom man forsøker å la alt fortsette som før.

Ny mulighet. Dersom israelerne tar inn over seg at det er umulig å opprettholde status quo, men at det bare vil lede til mer kaos, mer vold og mer utrygghet, da kan de kanskje begynne å lete etter andre muligheter. Da kan de kanskje våge å ta sjansen på noe nytt – i erkjennelse av at å holde fast på det gamle ikke er noen mulighet.

Så er spørsmålet om palestinerne er åpne for andre muligheter enn evig strid. Det får vi ikke vite så lenge de ikke får sjansen til å ta stilling til det.