Meninger

Noe av det beste med musikk er at man som publikum opplever band og artister live. De gir som regel alt fra scenen og spiller de låtene man forventer å høre. De er småguder i en time eller to, og har en tilhørerskare, også mellom sangene. Jeg tilbrakte to dager på Tøyen og fulgte med på mellomsnakket til noen norske artister, og hva de formidlet under Øyafestivalen da sjansen bød seg til å påvirke tusenvis.

Har dere det bra? Og la det være sagt med en gang, artister er utrolig høflige. Sjelden har vel så mange sagt «tusen takk», på så kort tid. De fleste sier til og med «tusen takk» mens siste akkord fader ut, før publikum har begynt å klappe. Og ikke nok med det, de aller fleste er bekymret for folkemassen: «Har dere det bra!?» ropes det i hytt og gevær, som om tilhørerne ser veldig syke ut. Og det viser seg at publikum har det som regel bra, og om de får spørsmålet én gang til, er det ennå flere som svarer: «Ja!!». Stilles spørsmålet på engelsk svarer tusenvis: «Yeah!!».

Men slikt er vi jo vant med fra rockens spede konsertbegynnelse. Både norske og utenlandske artister lurer på akkurat det samme. Og de artistene som holder seg til disse velkjente enkle grep, fremstår som rutinerte og erfarne. Bandet Rival Sons fra USA sa det slik: «Takk for at dere tar vare på oss. Vi heter Rival Sons og spiller Rock and Roll.» Høflig, informativt og ikke til å misforstå.

En ære. Det begynte ganske smertefritt med fantastiske Monica Heldal og bandet hennes. Hun var vel kanskje den som sa «tusen takk» flest ganger, og ga uttrykk for at det var en ære å få åpne festivalen. Glemte rett nok å spørre om vi hadde det bra, men la gå. Mot slutten bestemmer hun seg for å forklare at neste låt handler om å være forelsket på en litt stalker-aktig måte. Jeg holder pusten, for egentlig vil jeg ikke bli fortalt hva sangene handler om. Mens hun tenker over hva hun har sagt, forklarer hun de tusen at hun «ikke er sånn stalker altså, men det ble i alle fall en låt», avslutter Heldal. Puh. Hun klarte seg akkurat før det ble veldig snodig.