Payback-time skutt ut i det blå?

Tidligere utenriksredaktør Bjarte Botnen har gjennom en manns­alder vært Vårt Lands quiz-­master. Forrige lørdag møtte han en stor flokk Vårt Land-lesere ansikt til ansikt under en quiz-kveld på Havna hotell på Tjøme.

– Det er skarpe folk, disse Vårt Land-leserne, uttalte han på sitt lett underfundige vis da han kom innom redaksjonen mandag.

Min erfaring er at våre lesere ikke bare gode på faktahukommelse, men at de også evner å gå inn i analyser, enten de er enkle eller forholdsvis sofistikerte.

Drivere

Denne kommentaren skrives i tillit til at leserne har evne til å observere hva som er de viktigste driverne i politiske prosesser. Jeg skal i den anledning lansere en liten filosofisk quiz. Den er ikke i Bjarte Botnen-­klassen ved at det kan settes to streker under svaret, men likevel er den verdt å grunne på.

Tina sliter med psykiske problemer. Det er mye opp og ned i hennes liv. Når hun føler seg vel til mote, makter hun å engasjere seg i samfunnsdebatten. Hun har sin egen blogg og skriver innlegg i avisenes debattspalter om hvilke­ enorme oppgaver som ligger ugjorte innen det psykiske helsevernet. Ofte får hun god respons på det hun skriver. Det hender også av og til at helse­ministeren kommenterer hennes utspill.

Stein Erik er en vellykket forretningsmann. Han er blitt steinrik etter at han i ungdomsårene stablet på beina en lavpriskjede for mat. Av og til står han fram i mediene og forteller hvor vanskelig det er blitt å være rik i Norge.­ Noen ganger blir han litt latterliggjort, men han får også ­respons fra både hoved­organisasjoner og politikere om at han har et poeng når det gjelder formues­skatten. Stein Erik vil ha mer høyrepolitikk og donerer ganske mye penger til partiet som forfekter hans syn. I organisasjonslivet har han noen kraftfulle støttespillere, blant annet NHO.

Quizen er enkel: Hvem har størst påvirkningskraft på et ­regjeringsparti, Tina eller Stein Erik?

Påvirkningskraft

Som sagt: svaret er ikke åpenbart. De som påvirker gjennom leserinnlegg, går i demonstrasjonstog og utviser et stort engasjement for saken, kan oppnå svært mye.

Men jeg har likevel en opplevelse av at de som påvirker gjennom en velvillig innstilt og åpen pengepung, kan oppnå enda mer. Akkurat nå ser vi noen tegn til paniske reaksjoner fra høyresiden over at regjeringen ikke får gjennomslag for senking av formuesskatten. Noen strateger i regjeringspartienes innerste sirkler har trolig sett at det er nå eller aldri.

Hva skal Erna si til dem hun spiste en bedre middag med i fjor vår? Ble det ikke snakket over rødvinsglasset om at dette skulle det bli en ordning på, bare Høyre kom i posisjon?

Kjøp av beslutninger

Lille Norge­ er ikke verst på slike tilstander. Denne uken er det gjennomført et mellomvalg i USA. Svært store summer privat kapital ble brukt i kampen om stemmene. Rikfolks mulighet til å kjøpe seg beslutningskraft overfor politiske prosesser, er et av de verste sykdomstegnene ved det amerikanske samfunnet.

Kristin Clemet er leder for den private tenketanken Civita. I et innlegg i gårsdagens Vårt Land responderte hun på en leder om formuesskatten i Vårt Land. Hun liker det ikke når Vårt Land hevder at finansieringen til et parti eller en tenketank kan ha betydning for den politiske posisjonen man inntar. Jeg har svart henne i et eget innlegg i dagens avis.

Den tidligere Høyre-statsråden og viseadministrerende direktøren­ i NHO må huske at den rødgrønne regjeringen ble hundset for at Landorganisasjonen finansierte så mye av valgkampen både i 2005, 2009 og 2013. Det er akkurat de samme negative virkninger som gjør seg gjeldende på begge de politiske fløyene.

Huller

Statsminister Erna Solberg talte onsdag på den store Virke-konferansen. Her gjorde hun det klart at formuesskatten ikke er den eneste viktige saken for regjeringen og Høyre. Hun viste blant annet til at det fortsatt er store huller i det norske velferdssystemet. Hun argumenterte på klassisk Høyre-vis for at nedbygging av formuesskatten ville kunne skape flere inntekter for samfunnet slik at det offentlige kan bli bedre på å løse velferdsflokene.

Det er ikke lett å følge logikken i dette resonnementet, særlig ikke når statens inntekter i 2015 blir redusert med 8 milliarder kroner. I beste fall er det skyhøy risiko for at det ikke blir slik som statsministeren forskutterer. Det er da jeg spør meg om politikk av og til handler om å finne noen vikarierende argumenter for å oppnå noe annet, nemlig at trofaste økonomiske støttespillere skal få payback for det de har lagt inn.

Tina er en oppvakt dame og skjønner at det er mer en tankens kraft som kan være avgjørende når de politiske slagene står. Men hun og hennes likesinnede skulle så gjerne sett at helsehullene kunne tettes nå. Det kan bli lenge for dem å vente om det er Høyres oppskrift som blir gjort gjeldende.

[ Diskuter på verdidebatt.no! ]