Nyheter

Mindre like enn vi tror

Jeg har lenge hatt en opplevelse av at vi var likere før. Nå har en fransk ­økonom vist at det stemmer.

Playstation og mobiltelefon var ikke oppfunnet. I slalåmløypa hadde vi bare de samme treskiene som vi brukte til å gå på skitur. Ingen hadde merkeklær. Ingen hadde bil. Ingen reiste på ferie til utlandet. Det er slik jeg husker min barndom på 50-tallet.

Det fantes selvsagt unntak. I nabo­laget lå «Winckelbu», hytta til Mowinckelfamilien. Faren til en kamerat var vaktmester der, så jeg hadde vandret storøyd gjennom de 16 rommene over to etasjer.

Det var også en overlege som kjørte rundt i en Mercedes med det fornemme registreringsnummeret O-2. Bedriftene der fedrene våre arbeidet, hadde direktører, og de hadde biler og litt større hus. Det var nok også noen som var fattige, også etter den tids målestokk. Men stort sett opplevde jeg at vi stilte ganske likt.

LES MER: – Piketty-bok minner om da Vinci-koden

Piketty

Slik er det ikke lenger. Mitt inntrykk er at det samfunnet som omgir meg, er preget av mye større ulikhet. Så har jeg tenkt at min barndoms bygd kanskje var enklere og likere enn samfunnet i sin helhet. Men nå har jeg fått bekreftet at det virkelig er slik: Vi blir stadig mer ulike.

En av tankesmiene, Agenda, har nettopp gjennomført en undersøkelse. Den viser at vi tror at den rikeste femtedelen i Norge har knapt halvparten av formuen. Virkeligheten er at de eier 68 prosent. Og forskjellene har økt med 19 prosent siden 80-tallet her i landet.

Det er i pakt med det som har vært utviklingen i alle vestlige land. Det er hva som kommer fram av kjendisprofessor Thomas Pikettys monumentalbok om kapitalutviklingen i det 20. århundre. Forrige uke var professoren i Norge.

Agenda er av dem som heier på Piketty. Han gir ammunisjon til venstresidas politikk. Og da han var i Norge, bekreftet han dette bildet ved å gå ut mot regjeringens skattepolitikk.

Piketty bekrefter mitt inntrykk av at vi var likere før. Fra slutten av krigen og fram til omtrent 1980 ble forskjellene stadig mindre, særlig i Europa. Men så snudde det, og nå er vi på full fart mot å gjenskape de ulikhetssamfunnene vi trodde vi hadde forlatt for hundre år siden.

LES MER: Kristendemokratiets tvil

Kapital

Forklaringen på det, sier Piketty, er at i det meste av nyere historie har avkastningen på kapital vært større enn veksten i økonomien. Dermed har det lønt seg å ha formue, det har med naturnødvendighet kastet av seg mer enn hva man kan oppnå gjennom inntekstgivende arbeid. Perioden 1945 – 1980 skiller seg derimot ut. Da var veksten større enn avkastningen på kapital – og derfor ble forskjellene redusert.

Den enestående veksten i etterkrigstida var drevet av økende etterspørsel. Økonomien vokste fordi folk flest fikk bedre råd. De rike betalte forholdsvis mye av skattene, og velferdssamfunnet ble stadig utvidet.

Så stanset veksten opp på 70-tallet. Og en del økonomer mente problemet var at staten var blitt for dominerende, skattetrykket mot de rike var blitt for høyt og velferden så god at det ikke stimulerte til arbeid. Løsningen var deregulering, skattelette for de rikeste og begrensning av velferdsordninger. Resepten ble først brukt av Ronald Reagan og Margaret Thatcher. Siden er det blitt allment akseptert politikk, promotert av Pengefondet, OECD, Eog alle som betyr noe.

LES MER: Grotesk ulikhet truer verden

Ulikhet

Det er derfor Piketty er blitt både berømt og omstridt. Han har nemlig satt søkelyset på effekten av denne politikken: ­Større ulikhet.

Det var knapt nok noen uønsket effekt. Selv om det ikke ble snakket for høyt om det, var jo et av premissene for den nye politikken at større ulikhet ville føre til mer velstand for alle, fordi det førte til mer vekst. Selv om det ble større forskjeller, ville alle bli rikere.

Nå er denne økonomiske trossetningen tilbakevist av fakta. Selveste OECD offentliggjorde sist uke en undersøkelse som viste at økende ulikhet har ført til lavere vekst. Selv i Norge har ulikhet redusert den økonomiske veksten med 9 prosent, skriver OECD.

De fleste av oss aksepterer noe ulikhet. Vi vil at det skal lønne seg å gjøre en innsats. Vi vil at det skal lønne seg å ta utdannelse. Men når ulikheten blir for stor, oppleves det som urettferdig. Når toppsjefer tjener ti ganger så mye som de ansatte, tviler vi på at deres innsats er så mye mer verd. Når finansfolk som bare flytter penger tjener mye mer enn de som underviser barn og steller syke – så opplever vi at noe er galt.

Ikke all ulikhet henger heller sammen med inntekt. Utdanning betyr en god del. Innvandring skaper ny ulikhet. Men det er likevel ikke til å komme fra at inntekt, formue og skattlegging har mest å bety.

LES MER: Norge igjen kåret til verdens beste land

Omvurdering

Piketty har en del ganske urealistiske forslag til botemidler, slik som en global formuesskatt. Mer interessant er om han har bidratt til en omvurdering blant fagøkonomer og i toneangivende politiske miljøer. I alle fall hvis det kan føre til en omlegging av politikken. Ikke minst blir det avgjørende om han får gjennomslag for å regulere finansmarkedene og pengetransaksjonene over landegrensene.

Følg oss på Facebook og Twitter

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter