Klima

Mer målbart blir det ikke

Er Den norske kirkes ledere så venstrevridde som enkelte hevder? Vi gikk systematisk til verks for å finne svaret.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva mener egentlig Den norske kirke i politiske spørsmål? Svaret avhenger ikke av hvem du spør, men hva du mener med «kirken».

Teologisk sett er kirken identisk med alle dem som tilhører den. For Den norske kirkes vedkommende snakker vi da om fire millioner døpte. Trolig er de et politisk tverrsnitt av befolkningen.

LES SAKEN: Kyrkja er på parti med dei minste

Enig eller uenig

«Kirken» kan også forstås som de som jobber der. Noen av dem deltar mer aktivt i samfunnsdebatten enn andre, men synspunktene og det politiske engasjementet vil sprike nesten like mye som hos befolkningen for øvrig.

Den folkelige forståelsen vil imidlertid være at «kirkens mening» defineres av hva kirkeledere til enhver tid uttaler. I motsetning til de to andre forståelsene jeg nevnte, er denne også mulig å legge til grunn for en systematisk analyse.

Flere fremtredende representanter for høyresiden i norske politikk har den siste tiden kritisert lederskapet i Den norske kirke for å være venstrevridd. Vi har derfor gått gjennom alle uttalelser fra Bispemøtet, Kirkemøtet og Mellomkirkelig råd fra 2011 og fram til i dag. Vi har valgt ut de avsnittene som omhandler aktuelle, politiske stridsspørsmål og deretter plassert partiene i rubrikkene «enig» og «uenig».

LES OGSÅ: – KrF er det nye Venstre

Tåkeleggende forlik

Noen forbehold må vi selvsagt ta. Reservasjonssaken er det mest opplagte eksemplet på at politisk hestehandel kan forkludre bildet: Høyre og Frp har fått enig-stempel, selv om dette var en sak de aldri ville ha gått inn for dersom KrF ikke hadde krevd det i bytte mot å støtte regjeringen.

En annen metodisk utfordring, er at forlik tåkelegger det politiske landskapet. Flere av partiene signaliserer stadig at de egentlig stiller seg bak Bispemøtets utsagn – «Vi må ta modigere skritt enn det klimameldingen og klimaforliket legger opp til, selv om det koster» – men et forlik er et forlik. Bare Miljøpartiet De Grønne, som ikke var på Stortinget da vedtaket ble gjort, får enig-stempel her. Frp var ikke med på forliket, men kan ikke tas til inntekt for en grønnere politikk enn det gjennomsnittet på Stortinget går inn for.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima