Meninger

Men Transnistria faller ikke

25 år etter at DDR og Polen fikk friheten, er turen kommet til Ukraina som bryter helt ut av sovjetstaten. Et dramatisk år er over, men hva blir neste steg?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sommeren 1980 hoppet den 37 år gamle elektriker Lech Walesa over gjerdet til det store Leninverftet i Gdansk. Han visste veien, Walesa hadde vært medlem av streikekomiteen både i 1970 og 1976, og i 1976 fikk han sparken. Men han beholdt kampgløden.

LES OGSÅ: De som ­elsket Russland

Monument

Leninverftet er preget av motgang, underskudd og konkurs, og her finner vi det symbolske minnesmerket for oppstanden i 1970: Et 40 meter høyt kors med tre mindre kors og ankere. Omkring 100 mennesker ble drept i sammenstøtene med politiet. Når streikene ble gjenopptatt ti år senere, var viljen til å slå friheten ned blitt klart svekket. Det var noen som savnet de gamle holdningene. «Hvorfor skjøt dere ikke?» brølte Nicolae Ceausescu eksempelvis til sine livvakter julen 1989. Nei, hvorfor skjøt de ikke?

Misnøyen med det kommunistiske system var sterk fra DDRs vestgrense og langt østover. Østtyskerne gjorde opprør i 1953, ungarerne i 1956, tsjekkerne og slovakene i 1968. De samarbeidet lite med hverandre, men da det marxistisk-leninistiske byggeverk tok til å knake i sammenføyningene, samarbeidet Forbundsrepublikken Tyskland godt med Ungarn.

LES OGSÅ: Velger medier som ikke utfordrer

Demontering

Ungarn og Østerrike demonterte Jernteppet mellom de to landene, og dermed åpnet de nye muligheter for østtyske turister. Visafritt kunne de dra til Ungarn, og derfra reise videre til Vest-Tyskland. Men da hadde polakkene allerede forhandlet seg fram til et demokratisk system i hjemlandet fordi kommunistpartiet trodde de hadde større støtte enn de i virkeligheten hadde.

Desto lenger øst man kom, jo tyngre var reformene, og i Hviterussland og Ukraina stoppet det nesten helt opp. Balterne greide seg bra, og etter noen startproblemer kom Slovakia godt i gang. Da var det verre med Bulgaria og Romania, de to fattige fetterne fra Balkan som hadde noen problemer med demokratisk skikk og bruk.

LES OGSÅ: Hvor stort er Putins land?

Godt lag

Flere ganger har ukrainere sendt ut signal om at de hører hjemme i vest, og det siste året har de vært meget påståelige. Det har vært konflikter som har kostet flere tusen livet, men omverdenen var lenge ikke helt sikker på hva slags land dette var. Her hadde Harald Hardråde likt seg og konversert hyggelig med sin svigermor Ingegerd, datter av Olof Skötkonung og gift med storfyrst Jaroslav, hersker over Gardariket, som var ganske likt med dagens Ukraina.

Det siste året med bråk omkring Ukraina er knyttet til landets europeiske tilknytning, og ble utløst fordi president Viktor Janukovitsj ikke ville godkjenne forslaget til en assosieringsavtale med Den europeiske union. Det utløste så kraftige reaksjoner at presidenten flyktet til Russland, og det er vel grunn til å regne med at han hadde stukket noen hryvna (ukrainsk valuta red. anm) unna i bagasjen.

Det er oppløsningen av Sovjetunionen vi fremdeles er vitner til, den startet litt øst for Kiel i 1990 og er nå kommet fram til Svartehavet. Etter søndagens valg skal Ukraina leve opp til sitt navn og ikke fortsette som en kamuflert del av Russland. Men dette blir en krevende ny oppløsningsrunde, landet trenger penger til det meste, og 30 prosent av befolkningen sier at de har russisk som morsmål.

Farlig kurs

Det er sørgelig at president Vladimir Putin har lagt seg på en konfrontasjonspolitikk i denne saken, men han har trolig regnet med at det ville gi uttelling å være barsk. Og det er sannsynlig at russerne liker å ha en tøffing på presidentkontoret. Det er likevel ikke det samme som at de ønsker en farlig kurs som fører til krig.

Ingen kan se bort fra at flere gamle sovjetrepublikker banker på EUs dør, Georgia og Moldova er fremdeles ute i kulda. Og så har vi Transnistria, altså den delen av Moldova som ligger øst for Dnestr. Det bor godt og vel en halv million mennesker der, og de sier klart fra at Transnistria er en sovjetrepublikk. Innbyggerne lever av smugling – og de kommer godt overens med Russland.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger