Må jeg velge min egen hviledag?

Frihet – smak på ordet. Kjennes positivt, ikke sant? Men når sant skal sies, så orker jeg rett og slett ikke mer frihet. Jeg har mer enn nok.

Jeg er fri til å velge hva jeg vil på nesten alle områder i livet – ny utdannelse, mer fristende jobb, større og bedre hus, andre fritidsaktiviteter, hvor mange (og snart også hvilke) barn jeg skal ha. Jeg har fritt sykehusvalg, kan enkelt bytte skole for barna, reise hvor jeg vil, flytte hvor jeg vil. Selv religion er det helt legitimt å bytte i våre dager.

Mange av disse valgmulighetene er goder som generasjoner før oss har kjempet fram - hvert enkelt individ skal være fri til å bestemme over eget liv. Og godt er det.

LES MER: «Vi har ikke lenger samme hviledag»

Men nå vil sannelig kulturministeren at jeg også skal velge min egen hviledag. Thorhild Widvey serverer søndagsåpne butikker som en gavepakke. «For meg handler dette om å gi folk frihet», proklamerer hun til VG.

Nei, vær så snill, la oss få beholde dette ene området med tvang. Det er så godt å ha en dag med færre valgmuligheter. Å kunne våkne søndag morgen og vite at i dag er det skogstur som gjelder – det har staten bestemt!

LES MER: Peprer med spørsmål om søndagshandel

Vanskelig å si nei

Hvorfor skal det offentlige bestemme når vi skal hvile oss? spør Widvey retorisk. Fordi vi trenger det, ja, det er mange av oss. Det er nemlig så vanskelig å stoppe opp. Har vi muligheten, benytter vi oss av den. Det ligger i mennesket. Det er så uendelig mye lettere å si «ja takk» enn «nei, jeg står over».

Så kjære Widvey, gi meg én god grunn til hvorfor du mener det er viktig å holde butikkene oppe på søndager. For frihetsbegrepet holder ikke – på dette området kommer friheten til å bli vår svøpe.

LES MER: Utfordrer kristne til å kutte søndagshandel