Kjønnsbredde: et demokratisk ansvar

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Når årsmøter og generalforsamlinger velger styre, har valgkomiteen på forhånd gjort en jobb for å sette sammen mennesker som representerer bredden i organisasjonen. Også benkeforslag skal sikre god avspeiling av reell variasjon blant de valgbare. Dersom én fraksjon sikrer flertall for et styre med bare sine kandidater, omtales det ofte som udemokratisk, eller endog et kupp, selv om det har foregått etter gjeldende vedtekter.

Nylig har vi sett anklager om kupp i Rød Ungdom. Marie Sneve Martinussen, leder i moderpartiet Rødt, uttalte da: Vår sosialisme skal være demokratisk.

Det som skjer når de mektige ikke tenker seg om, er ofte en befestning av egen makt

Kun kvinner

Når de valgte medlemmene av Mellomkirkelig råd kun teller kvinner, er det et demokratisk problem. Rådet består av fem representanter som Kirkemøtet har valgt, samt åtte medlemmer som er oppnevnt i kraft av sin rolle eller stilling i andre sammenhenger. Blant disse er det flere menn. Men de kan alle når som helst erstattes av kvinner, helt uten kirkedemokratisk påvirkning. Da vil kjønnsfordelingen tippe totalt ut av balanse.

I tillegg er det kun én av de valgte som ikke representerer Åpen folkekirke, nemlig Mette Anti Gaup. Det betyr at verken Frimodig kirke eller Bønnelista er representert i Mellomkirkelig råd de neste fire årene.

Mellomkirkelig råd har økumenikk, internasjonale relasjoner og religionsdialog som sitt virkefelt. I likhet med de andre nordiske folkekirkene er Den norske kirke liberal i mange etiske spørsmål. Det står i kontrast til størsteparten av de kirkesamfunn og trossamfunn rådet skal arbeide med. Dersom det reelle mangfoldet som finnes i Den norske kirke også har en plass i det eksterne relasjonsarbeidet, kan det antakelig styrke troverdighet og samarbeid.

Vurdere avtalevalg

En majoritet har alltid det privilegium at den ikke trenger å bedrive selvrefleksjon for å operere som den lyster. Slik er det å ha makt, det mulige automatiseres og naturliggjøres. Den norske kirkes demokratiske ånd er noe annet enn et flertallsvelde og må basere seg på tanken om kirken som en kropp med ulike lemmer. Det som skjer når de som har makt ikke tenker seg om, er ofte en befestning av egen makt.

Neste kirkemøte bør vurdere om avtalevalg hadde tjent kirkekroppen bedre enn flertallsvalg, også når det gjelder Mellomkirkelig råd. Inntil det må rådet selv sørge for å hente inn minoritetsperspektiver.