Norge trenger et antirasistisk senter for utsatte grupper

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I år er det 40 år siden Antirasistisk Senter ble opprettet for å motvirke rasisme og diskriminering av utsatte grupper. Det virker lenge siden nå.

I 1983 var innvandrergruppene små og utsatte. Rasisme er fortsatt et problem i Norge, men mange av innvandrergruppene er blitt store, og sikret seg en tydelig plass i norsk kultur, politikk og offentlighet. Flere av våre mest prominente politikere, journalister, idrettsutøvere og forfattere har innvandrerbakgrunn.

Men Norge har fortatt små og utsatte minoriteter. Den lille jødiske minoriteten er spesielt utsatt. Den er liten og sårbar av flere årsaker. I mange år holdt Norge seg med en grovt rasistisk grunnlov, som hadde som sin paragraf nummer to (!) å hindre jøder adgang til riket. Under andre verdenskrig deltok norske tjenestemenn ivrig i å sende jøder til utryddelse i Tyskland. Norske jøder som overlevde holocaust kom hjem til et Norge der eiendommer og eiendeler ofte var stjålet av nordmenn.

Der man skiller mellom islam og islamisme må en også greie å skille mellom ideen om at jøder har retten til et eget hjemland, og ekstrem sionisme. En skulle tro at et antirasistisk senter ville greie å se slike nyanser.

Jødehat i Norge

I årene etter andre verdenskrig har jødene opplevd mye rasisme i Norge. Holocaust-senterets undersøkelse fra 2022 viser at antisemittiske forestillinger er fortsatt mer utbredt blant muslimer enn i den generelle befolkningen. Ifølge HL-senteret er antisemittisme er særlig utbredt blant dem som primært støtter palestinerne i Midtøsten-konflikten.

Det er i dag full skjæring mellom Det mosaiske trossamfunn og Antirasistisk Senter. De to organisasjonene har tidligere brutt samarbeidet om Krystallnattmarkeringen. Antirasistisk Senter stiller seg nå også bak problematiske tolkninger av sionisme. Synet om at om at jøder har rett til et eget hjemland stemples som et utelukkende rasistisk og imperialistisk syn.

Der man skiller mellom islam og islamisme må en også greie å skille mellom ideen om at jøder har retten til et eget hjemland, og ekstrem sionisme. En skulle tro at et antirasistisk senter ville greie å se slike nyanser.

Små og utsatte minoriteter

Ansvaret for å gjenopprette den nødvendige dialogen mellom Det Mosaiske Trossamfunn og Antirasistisk Senter hviler tungt på sistnevnte. Norge trenger et antirasistisk sentrer som greier ivareta en dialog med utsatte grupper. I dagens situasjon fremstår senteret som en interesseorganisasjon for den store og mektige, og ikke den lille og svake minoriteten.