Et dilemma presset til det ytterste

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag ble det kjent at Misjonskirken Norge ikke vil endre på sitt prinsipp om at homofilt samlevende ikke kan være medlemmer i menighetene.

Menighetene utgjør foreningsdelen av kirkesamfunnet. Homofile er fortsatt velkommen til å være medlemmer av trossamfunnet på nasjonalt plan, men da uten å kunne være valgbare. For på grunn av organisasjonsformen, er alle medlemmer av Misjonskirkens menigheter automatisk fullt valgbare. Siden Misjonskirken er mot homofilt samliv, ønsker den ikke ledere som lever homofilt.

Utestengelse kjennes antakelig ikke riktig for noen av de involverte, ei heller for kirkesamfunnets hovedstyre

Uløselig dilemma

Misjonskirkens organisasjonsform er annerledes enn for de fleste kirker. Modellen de har valgt gjør noen ting litt lettere for dem og andre ting litt vanskeligere. Nå har de kommet opp i en vanskelighet, et dilemma. For hvordan kan man ønske alle slags mennesker velkommen til en menighet, men samtidig si at de ikke får bli medlem av den? På den andre siden: Hvordan kan man mene at homofilt samliv er synd, men samtidig åpne for ledere som lever i homofilt samliv?

Misjonskirkens generalsekretær Siri Iversen understreker at dette vedtaket gjelder så lenge man har den organisasjonsformen man har i dag. Med andre ord ser lederne på foreningsmodellen med et pragmatisk blikk: Kirkesamfunnet bør organiseres på en slik måte at ting fungerer best mulig. Organisasjonsformen i seg selv er ikke et teologisk sentralt spørsmål for dem, i motsetning til det som er tilfelle i en del andre konfesjoner. Så vitner også Misjonskirkens historie om stor evne til å finne greie løsninger og praktisk manøvrering av uenighet. For eksempel er de åpne for to syn i spørsmålet om barnedåp.

Kastes ut?

For en del av Misjonskirkens medlemmer vil stadfestelsen av de gjeldende vedtektene være tung å bære. For andre igjen er den avgjørende for deres fortsatte engasjement. Men for noen vil den også bety at de må velge mellom sitt samliv og sitt menighetsmedlemskap. I mange tilfeller vil aktuelle personer melde seg ut før noen rekker å kaste dem ut.

Men antakelig vil vi fremover se noen få konkrete tilfeller der dilemmaet presses til det ytterste og en pastor må be mennesker melde seg ut av menigheten. Utestengelse kjennes antakelig ikke riktig for noen av de involverte, ei heller for kirkesamfunnets hovedstyre.

De fleste mennesker lever i vedvarende uetiske forhold på den ene eller andre måten, men får likevel lov til å høre til i en kirke. Misjonskirken har varslet at det kommer en pastoral veileder, og det blir spennende å se hvordan de begrunner at det er forskjell på homofil synd og annen synd. Man kan fint mene at homofili er galt uten å stenge homofile ute fra menighetsmedlemskap.