«Russlands krig har åpnet folks øyne for nødvendigheten av å styrke det norske forsvaret»

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Forsvar av landet mot angripere utenfra er en av statsmaktens absolutt mest grunnleggende oppgaver. Frihet og selvstendighet er forutsetningen for alle de andre oppgavene staten har å løse. Det er derfor noe som ikke kan prioriteres bort.

Det helt grunnleggende er at folk flest forstår at det er nødvendig å ofre ressurser på forsvaret. Det tror vi kommisjonen har bidratt til.

—  Vårt Land

Forsvaret har alltid krevd noe av befolkningen. Folket skulle stille med soldater, og dermed potensielt ofre liv og helse. Men de måtte også betale skatt for å finansiere forsvaret, eller levere naturalytelser. Til tider var dette en stor byrde på befolkningen. For at det skulle godtas, måtte man føle at det var en trussel å forsvare seg mot.

Trusselen forsvant

På slutten av forrige århundre forsvant Sovjetunionen som trussel mot Norge. Det ble ikke opplevd som så nødvendig å bruke mye penger på militært forsvar, særlig ettersom det var så mange andre presserende oppgaver å bruke pengene på. Det ville vært vanskelig for politikerne å få forståelse for store bevilgninger til forsvaret når folk ikke så behovet for det.

Vi har i et par tiår sett Russland opptre stadig mer aggressivt i sitt nabolag, og også føre brutal krig til forsvar for diktatoren i Syria. Men det tok sin tid før vi innså at dette også var noe som angikk oss. Den russiske invasjonen på Krym i 2014 førte til en snuoperasjon. Staten begynte igjen å bruke mer penger på forsvar.

[ Forsvarskommisjonen: Forsvaret må tilføres 30 milliarder kroner umiddelbart ]

Langsiktig svakhet

Men den nedbyggingen som hadde skjedd og den manglende oppfølgingen av vedlikehold og lager hadde skapt et stort etterslep som det ville bli krevende å fylle. Mye av satsingen på forsvaret de senere år har handlet om kjøp av nytt utstyr, som jagerfly, fregatter og andre svært dyre anskaffelser. Dermed ble ikke alle svakheter som fantes rettet opp.

Det er dette forsvarskommisjonen har satt søkelyset på. Vi har for få soldater, for få kvalifiseres gjennom verneplikt, vi har for lite ammunisjon, for dårlig vedlikeholdte bygninger og utstyr. Alt dette koster penger. Men kommisjonen peker også på dårlig organisering, og ikke minst en manglende samlet plan for totalforsvaret. Det er all grunn til å lytte til dette budskapet.

Regningen i penger som kommisjonen presenterer er krevende. Det blir politikernes oppgave å finne ut av hvordan den kan betales – og det bør de gjøre i form av et bredt, langsiktig forlik.

Men det helt grunnleggende er at folk flest forstår at det er nødvendig å ofre ressurser på forsvaret. Det tror vi kommisjonen har bidratt til.