Ventetiden er i gang

TEKSTVERKSTEDET MARIA BUDSKAPSDAG: Senere skulle det skrives, diskuteres, problematiseres, undres og tales om inkarnasjonen. Maria kjente ikke til dette ordet, men hun kjente at noe var i ferd med å skje med henne. Mysteriet var hennes alene, enn så lenge. Inkarnasjonen, det at Gud valgte å bli menneske, var for henne aller først kvalme, tretthet og kanskje strekkmerker.

Teksten minner oss om at Jesus virkelig ble et menneske. Startstreken for Guds sønn som menneske ble ikke tegnet ved fødselen – også dette livet startet med ni måneder i en mors varme livmor.

Maria godtok nåden

Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Gud pustet da verden ble skapt, nå var det ved Hans ånd pustet liv over Maria. Hun som merket at Jesus vokste under hjertet hennes, hun som senere skulle bære ham ut i verden, som delte ham med verden, som fulgte ham til det siste.

Vi vet lite om hvem hun var, denne jenta som var den første som merket at Guds sønn hadde kommet til jorden. Det vi vet om Maria, var at hun kom fra Nasaret, at hun var trolovet med Josef av Davids ætt, og så vet vi at hun hadde funnet nåde hos Gud.

At hun hadde funnet nåde hos Gud, det betydde ikke nødvendigvis at hun hadde gjort (eller ikke gjort) noe ekstraordinært. Få av Guds utvalgte var det på grunn av plettfri vandel. Men hun hadde dette ved seg, Maria, som var det viktigste: Hun godtok at hun hadde fått nåde, hun trodde at Gud var med henne. Hun var litt forskrekket over ordene og undret seg over hva det skulle bety, men hun protesterte ikke på nåden.

Engelen måtte videre

I et samfunn hvor alder ga respekt, hvor mennene hadde særstilling, hvor klasse var av betydning, valgte Gud en ung jente fra en liten landsby. Ja, for det var Gud som valgte Maria. Det var Han som først ga henne sitt ja. Det var med det utgangspunktet at Maria også ga sitt ja – en godkjenning om å la selve Guds sønn bo og vokse i seg. Guds utvelgelse kommer alltid før vårt ja.

Engelen måtte dra videre. Snart skulle Maria stå alene igjen. Men hun fikk en ledetråd – noen å oppsøke. Noen måneder tidligere hadde nemlig Gabriel vært på et annet svangerskapsrelatert oppdrag for å fortelle Sakarja at han og kona Elisabet skulle få en sønn. Men denne mannen i en høyt aktet stilling møtte engelens løfter med «hvordan kan jeg være sikker på det?». Han mistet umiddelbart taleevnen. Men sønnen fikk de.

Gabriel ble møtt ulikt av Sakarja og Maria. Sakarja ble redd da Gabriel dukket opp. Maria ble ikke redd engelen, hun ble forskrekket først da engelen sa noe. Sakarja trodde ikke, Maria sa ja.

Hun undret seg

Da Maria sa ja til kallet, livet, Jesus, så sa hun ja til å være den som skulle varme han som skapte sola. Han som senere skulle mette mer enn 5.000, han kom først til å være helt avhengig av den maten hun kunne gi. Maria sa ja til å trøste han som senere skulle tørke bort hver tåre. Maria skulle blåse på skrubbsår og kysse vekk hans redde barnetårer. Hun skulle lære Guds sønn om kjærlighet, vennlighet og rettferdighet.

Det er ikke til å fatte. Men Maria visste råd. Hun undret seg.

BIBELTEKSTEN: Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»

Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.

 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte:
 «Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
 Derfor skal barnet som blir født,
 være hellig og kalles Guds Sønn.
 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.»

Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Lukas 1,26-38 (Bibel 2011)