Bøker

Vennlig polemiker

Det er ikke Høyre som har diltet etter venstresida, men Arbeiderpartiet som har kommet etter Høyre, mener Kåre Willoch.

Bilde 1 av 2

Kåre Willoch har skrevet en historisk gjennomgang av striden mellom høyresida og venstresida i norsk politikk. Ikke uventet mener han at høyresida stort sett har hatt rett. Men han mener det med såpass mye eleganse og forståelse at den skarpe polemikken virker vennlig.

Norsk politisk historie er gjerne­ skrevet av historikere med tilhørighet på venstresida. Der framstår Høyre som bremse-klossen på framskrittet – som så etter hvert kommer etter og godtar endringene.

Venstresidas feil

I Willochs framstilling har venstresida en lignende rolle: De har radikale standpunkter som viser seg å være skadelige, og som de derfor etter hvert går fra – og havner på Høyres linje.

LES OGSÅ: KrF-topper med ultimatum til Erna

«Vi møtte klar og sterk motstand fra venstresiden hele veien, men derefter godtok de fleste av dem det hele», skriver han om reformene som ble gjennomført da han var statsminister.

Den omfattende statsstyringen etter krigen, med merkelappen planøkonomi. Lavrentepolitikk. Statlig industrireising. Bank-­demokratisering. Kringkastingsmonopolet. Statoils politiske rolle. Regulering av boligmarkedet. Politisk styring av renta. Samnorsken. Eksamensfri skole.

Dette er bare noen av de ­eksemplene der Arbeiderpartiet har gått over på Høyres standpunkter. Eller som Willoch så forsonlig sier det: Sosialdemokrati betydde sosialisme med demokrati. Nå betyr det sosialt demokrati. Og det er vi jo alle enige om.

Høyres feil

Det betyr ikke at Høyre alltid har hatt rett. Willoch er kritisk til mangt i Høyres historie. Men som oftest kom de etter hans mening i tide til sannhetserkjennelse.

LES KOMMENTAREN: Når Høyres beste KrF-venner roper varsko, er det alvor

Og det som framstår som noen av Høyres store feilgrep, var egentlig resultater av at venstresida ikke viste den nødvendige moderasjon. For eksempel mener han Høyre ville vært langt mer positive til parlamentarismen dersom Venstre (som den gang var venstresida) hadde gitt regjeringen oppløsningsrett. Noe av det samme gjelder konsesjonslovene.

Fremskrittspartiet

Selv om Willoch skriver om striden mellom høyre og venstre, er framstillingen slett ikke todimensjonal. Tvert om skriver han at norsk politisk historie for en stor del viser en tredeling, med et sentrum i midten. I mange saker sto Høyre alene. Og forholdet til EU har jo hele tiden gått på tvers av høyre-venstre-skillet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Og så kom Fremskrittspartiet – som Willoch mener absolutt ikke er i slekt med Høyre. Et parti­ som ville øke utgiftene og redusere inntektene stemmer ikke med høyrepartiers vektlegging av økonomisk ansvarlighet, sier han.

Men i denne boka skriver han bare om partiet under Anders Lange og Carl I. Hagen. Hva han mener om partiet som Erna Solberg nå regjerer sammen med, sier han ikke. Selvsagt med velberådd hu.

Abort

Abortsaken var på 70-tallet skarpt delt etter høyre og venstre. Men så gikk flertallet i Høyre over til venstresidas standpunkt. Willoch forteller at han selv skiftet standpunkt i 1980, etter påvirkning fra kona og døtrene.

LES OGSÅ: Advarer mot budsjett-omkamper

Hovedlinjen i hans tilnærming er at abort må forebygges ved å bedre kårene for kvinner som opplever graviditeten som vanskelig. Derfor går han nå inn for bedre ytelser for gravide som står utenfor arbeidslivet, og for høyere barnetrygd. Der har han ikke fått gjennomslag i Høyre.

Beskjeden

Kåre Willoch har det til felles med Einar Gerhardsen at han er påfallende beskjeden når det gjelder sin egen rolle i de sakene han skriver om. Som en av de sentrale politiske aktørene i et halvt århundre, kunne det vært spennende om han sa mer om det.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker