Mediene flommer over av stoff om den amerikanske presidentvalgkampen. Benevnelsen supertirsdag er et begrep som har festet seg til tross for at det ikke er mer enn 30 år gammelt. I 1988 bestemte det demokratiske partiet at det skulle holdes primærvalg i flere stater på samme tirsdag. Dermed var supertirsdagen født. Det er en dag i februar eller mars en kandidat kan stikke skikkelig i fra resten av feltet. Nå er det mange som tror at Donald Trump vil slå knock out på de republikanske konkurrentene.
LES MER: Trump: – Paven bør skamme seg
Myter om kristne
Gamle myter er lett å reprodusere i en valgkamp som medier i hele verden følger. En av de sterkeste mytene er at evangeliske kristne er de sterkeste støttespillerne til aller mest konservative, republikanske kandidater.
Dagens Næringsliv er en av de norske avisene som har en grundig dekning av valgkampen, men når det kommer til religion er det så som så med presisjonsnivået. Mandag hadde avisen følgende beskrivelse av en evangelisk kristen: « En person med sterkt personlig forhold til Jesus; anser Bibelen som ufeilbarlig; tror Jesus døde for våre synder; og er aktivistiske – opptatt av omvendelse og å tjene Jesus.» I reportasjen hevdes det at disse er blitt støttespillere for Donald Trump, selv om han har et liberalt abortsyn og banner på TV.
OVERSIKT: Slik fungerer USAs politiske system
Kristne stemmer til Hillary
Avisens definisjon av evangeliske kristne er så lite presis at den i beste fall er en grov, sosiologisk forenkling. Kristne amerikanere av spansk avstamming vil ikke kjenne seg igjen. Hva med katolikkene og den store gruppen av kristne, svarte velgere? Tradisjonelt har flertallet i alle disse gruppene stemt på demokratiske kandidater. Det er overveiende sannsynlig at folk «som tror at Jesus døde for våre synder» kan komme til å stemme på Hillary Clinton. Mange av dem har ikke hvit hudfarge, men de tror på Jesus.